Med blikket rettet mot horisonten

Noen ting er for triste til å skrive om. Noen ganger er det nok bare å sitte stille og hvile blikket på horisonten. Høre bølgene slå og se skyene bevege seg sakte over himmelen. Jeg ser ingen bølger fra verandaen min, ikke hører jeg noe heller annet enn fossen når det er mye vann. Jeg savner alle kveldstimene på verandaen om sommeren når sola nærmer seg horisonten og natten senker seg. Ja senke seg så mye som en sommernatt kan senke seg.

Horisonten (fra gresk orizein, å begrense) linjen som skiller jorden fra himmelen. Mer presist er det linjen som deler alle retninger du kan se i inn i to kategorier, det som er på jorden og det som ikke er det. Mange steder er den sanne horisonten blokkert av trær, bygninger, fjell og lignende. Skillet mellom himmel og jord blir da kalt den synlige horisonten.

Når man er på et skip på havet er den sanne horisonten helt tydelig. Historisk sett har avstanden til den synlige horisonten vært svært viktig, da den representerte den maksimale avstanden for kommunikasjon før utviklingen av radio og telegrafen. Selv i dag, når piloter ikke bruker instrumentflyvning, er den synlige horisonten viktig. Piloten bruker da en teknikk hvor vedkommende bruker forholdet mellom flyets nese og horisonten for å styre flyet. I astronomien er horisonten det horisontale planet (gjennom øynene) til den den som ser. Her er det altså ikke en synlig linje, snarere et punkt som ligger i 0° vinkel fra tilskueren.

Om man bare fokuserer på det negative, så blir livet negativt. Det er ikke alltid like enkelt å kun se det positive i ting. Noen ganger så tenker jeg "erre rett og slett mulig!" Og stort sett så kommer ikke de dårlige tingene aleine, nei de står i kø. Så da burde rett og slett de gode tingene stå i kø også, når det er bra tider? Men kan ikke akkurat si jeg har den erfaringen. Så derfor må en ha fokuset mot horisonten. Om en ser på livet eller om man kjører bil. Har man blikket på skotuppene så ser en ikke mulighetene før de har passert og det er for seint.

Om et par måneder nå så er det et nytt år. Det skal bli et bra år. Det har jo blitt litt og litt bedre siste året, og en trenger jo alltids litt tid til omstillinger. 2020 blir et år med fult fokus mot horisonten. Den nøyaktige avstanden til horisonten kan faktisk beregnes ved hjelp av en formel. Ifølge denne formelen er kvadratet på avstanden til horisonten lik øyets høyde over havet ganget med jordens diameter (12 750 km). Det betyr i praksis at hvis vi for eksempel står på stranden, vil øyet være cirka to meter over havets overflate, og horisonten er da fem kilometer unna. Hvis vi derimot står på toppen av et 2000 meter høyt fjell, vil horisonten være 160 km unna. Ved hjelp av denne formelen regner vi ut den såkalte geometriske horisonten.

Med slike forutsetninger så burde 2020 bli et flott år å se fram til. 

Frida har full fart ut på dypt vann, men problemet på Røssholmstranda er ikke å havne på dypt vann. Der kan du omtrent vasse så langt du ser utover Tyrifjorden. Frida setter full fart mot horisonten.

Eller kanskje det slett ikke er Frida, men Nessie? Tyrifjordens eget sjømonster...

Et tegn på høst fikk vi med oss. Fuglene har samlet seg og setter kursen mot sør... De er ikke direkte stille når de skal ha orden i rekkene sine.

Hvis en kvinne er blitt elsket, hatet og misunt, har hennes liv vært verdt å leve. Påstår Akiho Yanagivara. Har livet ditt vært verdt å leve? Om dette er kriteriene så har i alle fall mitt liv vært verdt å leve, men jeg for min del vill nå ha litt mer ut av det, enn disse tre tingene. Men egentlig er det ikke vanlig tenkevei å tenke på hva en har blitt isteden for hva en selv har gjort. Jeg har elsket, jeg har hatet og jeg har misunt. Men å sette det motsatt må en tenke litt mer etter. Jeg vet jeg har blitt elsket, det er det noen som har fortalt meg. Jeg vet jeg har vært hatet, det har jeg også blitt fortalt. Jeg har også blitt fortalt at jeg er blitt misunt. Vil det si at livet er komplett?

Nå går vi inn i høstens siste måned og snart så går det mot lysere tider igjen. Til helga er planen at jeg og Bella skal møte Bellas bror for en liten playdate. Det blir skikkelig spennende, for jeg tipper han er større enn henne. Hun var jo bitte liten når vi var på utstilling, så det blir spennende å se hvordan de takler en av samme rase som er på samme størrelse som dem selv.

PS i natt må du stille klokken igjen...

Eller alternativt:

Jeg stiller klokka en time bakover...