Musejakt er for pingler

Store barske pusekatter sikter høyere enn mus når de skal legge ned byttet sitt. Musejakt er rett og slett for pingler synes Oliver. Jeg hadde dusjet etter turen med hundene og var på soverommet for å finne meg noen reine klær, da jeg la merke til Oliver. Han smøg seg nedover jordet og lusket seg fram i skikkelig jegertempo. Jeg kikket litt rundt han for å se hva han jaktet på, om det var ei stor feit mus eller kanskje en fugl. Men nei da...

Men så løftet jeg blikket litt og fikk øye på hva som hadde vekket jegerinstinktet hans denne gangen. Jeg gikk i stua for å hente fotoapparatet, for dette kunne utvikle seg til noe som kunne være verdt å forevige.

Om han hadde tenkt å drepe det for å spise det til middag er lettere usikkert, men han var skikkelig målbevisst når han fokuserte nedover jordet. Stoppet for ikke å skremme det virket det som, før han smøg seg videre mot målet.

Så kom det noe på veien nede ved brua, da ble det litt skeptisk og glemte å følge med på Oliver. Det var andre potensielle farer som lurte isteden for katten.

Lettere joggetur oppover andre jordet som ligger vekk fra huset, så dukket plutselig kalven opp fra buskaset i jordekanten.

Tidligere i sommer var det to kalver, men i kveld så jeg bare en. Den andre kan jo ha holdt seg i skaukanten... eller Oliver har fanget den sist natt? Ikke godt å si.

Men det er jo jakt på dem nå, men det er litt rart å jakte på sånne små bebiser da. Men de klarer seg kanskje ikke uten mamman sin første vinteren de lever.

Jeg er nok ingen jeger med gevær. Kan ikke si jeg synes det smaker noe godt av viltkjøtt heller om det har bein eller vinger, for å si det sånn. Godt en ikke er sammen med en jeger.

Håper de holder seg her gjennom vinteren og kommer igjen med ny kalv til våren. Denne her stikker vel av tenker jeg for å finne seg ei simle.