Prestfoss for mine føtter

Hjemmefra så er det ikke raskeste veien å kjøre til Prestfoss om Noresund, men når man skal plukke med seg noen bokser som ligger "rett i nærheten" så er det raskeste veien. Sånn er det med den saken. Jeg måtte bare ta en rask stopp ved "Den gamle mester" for å sjekke om GPS var blitt med i cachesekken etter at jeg hadde lastet over en drøss dagen før. Noen ganger ligger den igjen ved data'n. Noen ganger får den ligge der, men jeg vet ikke helt hvor godt telefonen virker i Sigdalsfjellene så da var det best å sjekke før jeg var kommet for langt hjemmefra.

Ikke alle var like fine i plasseringen sin i dag. En av dem hadde verken stistart eller parkeringshenvisning. Når det ikke går ann å parkere langs veien så bør det nevnes i beskrivelsen og lage et parkeringspunkt der det bør parkeres. Stien sol ledet ut på tuppen av åsen fant jeg på tilbakeveien. Jeg endte opp med å rygge nesten en halv kilometer da det var umulig å snu nede på gårdsplassen jeg endte opp på. Da bør det i det minste nevnes i beskrivelsen synes jeg. 

Så endelig etter mye vas så var jeg framme på parkeringen til dagens hovedmål. Med 3,5 i terreng så trodde jeg ikke at det var så bratt som det det faktisk var. Selv om jeg ikke er så glad i å gå langs veier, så var jeg glad jeg slapp å krabbe opp en bratt sti til denne her. Veien var bratt nok å gå på. Til tross for at det ikke var så lange biten opp, så tok det sin tid når pollenet herjer i lufta for tiden.

Helt grei vei å gå på etter bommen som en parkerte ved.

Veien krabbet seg åpent oppover i lia så en kunne nyte utsikten hele veien. Godt med bekker var det også så Mounty og Ronja fikk slukket tørsten sin.

Prestfoss sentrum

Mange turmål i samme området. Spørs om jeg må tilbake.

Det var litt godt i beina når en nærmet seg toppen og det begynte å flate ut litt. Men jammen var det noen oppoverbakker lenger innover også før en var helt framme ved mastene.

Herfra kom vi...

Bak setra var det veier og stier i flere retninger så det var greit å sjekke kursen, fristet ikke å gå veldig mye lenger enn jeg behøvde. Jeg må bli bedre til å avpasse farten litt, men når en er vant til å holde bra marsjfart når en er på tur så er det ikke så enkelt å kalkulere inn noen høydemeter fra eller til. Her var det vesentlig mange til.

Hundene hadde godt driv hele veien, så det var ikke dem det sto på til tross for Ronjas korte bein.

Så var toppen av tårnet innen rekkevidde og utsikten kunne nytes. For FOR en utsikt!

Sonern med Andersnatten i det fjærne. 

Om man står på Olhovd og ser ned på Kråkefjorden, kan en fint se at den ligner på ei kråke. Sagnet sier at Sigdalstrollet, som bodde i Grågalten, var blitt usams med Eggedalstrollet. Sigdalstrollet greip en neve med jord og kasta etter Eggedalstrollet. Der Sigdalstrollet greip ble det Kråkefjorden, og der det datt ned igjen ble det Andersnatten.

Blei smått i Prestfoss nå gitt...

* *

Frister det å oppleve utsikten selv?