Langedrag Natur Park

Langedrag Naturpark, fjellgård og leirskole. I spesielt naturskjønne omgivelser ligger Langedragshusene som et Soria Moria slott 1000 m.o.h. med utsikt over vann og fjell mellom Hallingdal og Numedal. Sammen med sin familie ønsket Eva og Edvin K. Thorson å virkeliggjøre sin drøm om en gård der besøkende kan få unike opplevelser med nærhet til dyr og natur og byggingen av gården de drømte om, startet i 1978.

På gården finnes ca 300 dyr fordelt på rundt 20 arter. Mange av dyrene er særnorske slik som elg, reinsdyr, moskus, fjording og telemarksku. Andre er stamfar for våre norske husdyrraser slik som mouflonsau og bankiwahøns. På gården finnes også truede og sårbare dyrearter som ulv, fjellrev og gaupe. På Langedrag kommer du tett på alle dyrene og vil få fantastiske opplevelser som garantert setter spor.

Jeg var litt tidlig ute når jeg skulle hente jentene etter endt arbeidsuke, for det var en geocache jeg ikke hadde plukket sist jeg var her. Den som ligger inne ved de gamle setrene litt bakenfor selve Langedrag. Jeg hadde også et håp om å få noen blinkskudd med kamera. Man drar jo ikke så langt bare for å hente tre jenter...

Om selve dyrene kan du lese om på Langedrag sin egen hjemmeside. Her får du nyte bildene.. Noen av dyrene får egne innlegg da det ble litt i overkant mange bilder totalt for å samle de i et eneste innlegg.

Om du ikke har vært på Langedrag så anbefaler jeg et besøk utenom sesongen da det er litt mindre gjester enn til daglig.

Jeg var der så si aleine og kunne ta bilder av dyrene i ro og mak.

Er det noe det er mange av der så er det kaniner. Det var kommet mange kaninunger allerede også.

Det hadde vel strengt tatt vært mer naturlig med harer så langt til fjells.

Mange av dyrene hadde fått unger.

Ganske raskt gikk jeg forbi gården og på stien mot de gamle setrene som ligger på myra bak. Der var det bare flekkebart og rimelig vått for mine joggesko, men siden jeg ikke hadde logget denne cachen ved forrige besøk her, så skulle jeg se om jeg fant den denne gangen. 

Forfatningen på både cachebeskrivelsen, hint og setrene var i samme kategorien... mildt sagt elendig, men koordinatene var bra da.

Skiføret var nok ikke det helt store i fjellet lenger, og den snøen som var var heller råtten, kliss våt og med null i bæreevne.

På andre siden av Pålsbufjorden hadde det nok kommet mer snø de siste dagene.

Når loggen var signert gikk jeg tilbake via hesteinnhegningen. Der sto fjordingene på rekke og rad og smådubbet i vårsola.

Rart den ikke la seg helt ned som noen av de andre, må jo bli litt øm i mulen av å sove slik.

Moskusen hadde innhegningen ved siden av, men den syntes ikke noe om at jeg tok bilder av den. Den stampet i beina og kom løpende mot meg. Litt glad for høye gjerder akkurat da gitt. Skal ikke kimse av ville dyrs instinkter.

Godt å klø seg når pelsen løsner

Alltid ,med et halvt øye på meg og hva jeg foretok meg.

Så begynte hun å løpe mot meg...

Villsvinungene gikk ut og inn av innhegningen som de ville. En snartur inne hos elgene var de også.

Jeg kan vel med hånda på hjertet si at jeg er veldig glad for at vi ikke har sånne som ferdes fritt i skogene her i nærheten.

Skal ikke kimse av disse her når en ser hvordan innhegningen deres ser ut. Der ble store steiner vipper av gårde som småstein.

Til slutt var jeg innom tunet hvor kuene går fritt og elsker litt kos.

Her snoker dem mat fra hestene gjennom gjerdet,

Påfuglen hadde avgått med døden, men det virket ikke som den steika fristet ulvene.

Denne håper nok på å unngå ulven.

Takk for dette besøket, jeg kommer nok igjen...