Nine hundred and ninety nine down, one to go... med avslutning 31. mai. Andre prosjektet ble avsluttet ved at det ble publisert i her en kveld. En vennskaps cache som en må samarbeide om å klare å løse. Jeg fikk lyst til å lage en slik etter at det dukket opp en slik i Hønefoss i vår. Etter litt sjekking rundt så fikk jeg med meg Siv Anita med bloggen Villmarkshjerte. En av de som fikk meg til å starte med geocaching, ved at jeg startet å følge turinnleggene i bloggen hennes. Geocaching bringer deg på utallige steder du aldri hadde besøkt om det ikke var en cache der. Sånne vennskapscacher skaper mye engasjement og det virker som folk koser seg når de må slite litt ekstra for å få alt de trenger for å få logget.
I morgen skal jeg på tur for å legge ut en boks eller to til det tredje prosjektet mitt, da er jeg halvveis med det. Ringerike har blitt det skikkelige cacheeldoradoet etter hvert. Mange flotte cacher og ikke minst mange flotte plasseringer.
Tirsdag logget jeg en nypublisering rett ved jobben, den var skikkelig forseggjort og gjennomført. Åse ga meg et hint om nypublisering på morgenen, men jeg tenkte egentlig å drøye den til lunsj. Men når en bare er noen meter unna og vet at en har en stor sjanse på FTF, da begynte det å krible bitte litt. Men er jeg for langt unna så er det helt greit å logge som nummer fire eller ti også for den saks skyld. Erfaringsmessig så blir vi fort bitte litt giret når vi legger våre hoder i bløt jeg og Åse. Så godt vi har litt annet å holde på med i hverdagen også, så får vi kose oss på ledige onsdager framover.
Godt pollensesongen er på hell her, så en kan bevege seg litt skauleis igjen. Full innsats før det er ferie... lurer på om det blir litt skraping av vinduskarmer og maling den ene uka, så får en ligge rett ut andre uka... eh nei det er slett ikke helt meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...