Elgen på Langedrag

Elgen er Norges største pattedyr, og kalles gjerne «skogens konge». Elg, partået klovdyrart i hjortefamilien. Norges største nålevende pattedyr, med en skulderhøyde opptil 2,3 meter. Vekt hos okser fra 240 til 600 (800) kilo, hos kuene 240–450 kilo. Kort og sterk kropp med høye og kraftige ben. Overleppen er lang og bred, følsom og bevegelig. Pelsen består av tett, kort ull og lange, grå dekkhår. Hannen bærer et gevir med en kraftig vannrett stilt basisstang (rosenstokk). Geviret forekommer i to typer, skovlhorn eller fjølhorn, som har en kraftig og bred plate og stanghorn, som er smale og stangformede.

¨

Elgen er knyttet til skogen. Om vinteren lever den av skudd, smågrener og bark av forskjellige løvtrær, einer, furu og gran; om sommeren av gress, urter og løv, med forkjærlighet for myr- og vannvegetasjon. I sommertiden kan den enkelte steder gjøre skade på åker og eng, om vinteren på skog, særlig unge furutrær.

Brunsttiden ligger stort sett i perioden 15. september til 15. oktober. Elgkua kan bli drektig første gang når den er ett og et halvt år gammel. Drektighetstiden er 9 måneder. Kalven fødes i slutten av mai eller begynnelsen av juni og patter moren til langt utover høsten. Tvillingkalver er vanlig.

Elgen forekommer nå bare i Skandinavia, Finland, det tidligere Sovjetunionen og Polen og dessuten Nord-Amerika fra Alaska sørover til de nordligste av statene i USA. I Norge er den utbredt fra Vest-Agderoppover hele Østlandet, i enkelte strøk av Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Norge. Elg kan jaktes i de kommuner som åpner for elgjakt. Jakttiden for elg varierer fra kommune til kommune, men vil som regel foregå innenfor tidsrommet 10. september til 31. oktober.

Elgjakt kan drives på mange forskjellige måter: med eller uten hund, alene eller som del av et jaktlag, som drivjakt, smygjakt og som posteringsjakt. Hund kan brukes både løs og i bånd; løs, på drevet halsende hund er ikke tillatt på elgjakt. De vanligste elghundrasene er norsk elghund grå og norsk elghund svart.