Padletur

Når Åse frister med slike cacher med mange stjerner så må man jo nesten bare gjøre litt grunnarbeide for å få logget slike bokser. Pappa har kano og han har bil som får den med, så da var det bare å smøre seg med tålmodighet til han var ferdig med våronna og hadde satt bort redskapen igjen.

Emnet ble brakt på bane når han var med på tur i går for å myke opp noe musklatur etter all klatringen i det siste. Vi endte opp med å gå veldig lang tur, så da var det godt å kunne bruke armene litt til en forandring. Skal bli godt å få ut skruene i ankelen forhåpentligvis. 

Det var ikke så kaldt vann som jeg hadde fryktet, men vi trengte ikke å teste om redningsvestene holdt oss flytende. I løpet av runden så fikk vi god trening i å klatre ut og inn i kano. Ikke særlig stabil farkost nei. Det var en fin runde en stille kveldstime etter både jobb og middag. Siden Ronja ikke hadde vært med på noen tur den dagen så fikk hun være med i kano for første gang. Hun ville aller helst sitte på fanget, men da var det ikke så enkelt å padle så hun fikk nøye seg med å sitte på jakka mi foran i kanoen.

Det var gøy å cache fra kano, så nå blir det nok flere sånne turer i sommer om jeg får lurt med meg enten pappa eller Åse. En kano er litt i største laget å håndtere på egenhånd. Fra bil til vann og tilbake. Er den først kommet på vannet så er det jo ikke noe problem. Nye dager kommer og nye planer legges.