Skrubbheim

Nå nærmer det seg sommer håper jeg, men med regnvær og noen få grader er jeg i tvil. Ulempen er at når varmen kommer så sitter en i skyggen på verandaen og peser. Skal være glad mai snart er over så det blir juni og tid for ferie.

Chacheplukking i regnvær er lite gøy både for to og firbeinte.

Det eneste som er pent i regnvær er steiner, med vann så kommer fargene skikkelig fram.

Om man tar seg tid til å stoppe opp i hverdagen så ser en raskt at stein ikke bare  er gråstein.

I helga var vi på chachetur inn til Vælsvannet i Ådalen, jeg hadde to stykker i kikkerten, men den ene fikk jeg ikke tatt da det satt folk uten for hytta på stranda.

Gå rundt inne i småskauen og surre da, det er ikke fult så morsomt. Det er så alt for mange folk som kommer bort og lurer på hva en egentlig driver med. Det er ikke alle gangene jeg er i hummør til å legge ut i det vide og brede om denne hobbyen.

Lunta er ikke like lang om en er småvåt, sulten, svett og rimelig lei av å sirkle rundt inne i kratt og myr og nå som myggen har kommet også så kan det bli riktig så utrivelig i skauen. Neste beundringsverdig å beholde humøret oppe da må jeg si.

Ronja har ikke tålmodighet til å sitte å vente når jeg leiter. Hun skulle vært med rundt de samme grantrærne for tiende gang hun også. Mounty legger seg og vet at det ikke skjer så mye før jeg er ferdig med det jeg skal.

Under den andre verdenskrig var det en rekke motstandsgrupper i Norge. En av disse gruppene, som hadde utspring i Norges Kommunistiske Parti, var Osvald-gruppa. Osvald-gruppa var delt inn i flere grupper som var spredt ut over hele Østlandsområdet. På Ringerike hadde vi to slike grupper; en i Haug og en på Vågård. Vågårdsgruppa deltok i en rekke sabotasjehandlinger under krigen. I forbindelse med byggingen av Eggemoen flyplass, trengte tyskerne masse trelast fordi man på flystripa brukte et dekke av trelemmer.

En del av sabotasjen var derfor å brenne så mange trelastlager som mulig. I 1944 begynte det å brenne under føttene på en del av gruppas medlemmer, og de måtte derfor flytte på skauen for godt. Dette førte til at hytta "Skrubbheim" ble bygd langt inne på skauen høsten 1944. Her bodde inntil 9 mann vinteren igjennom og til freden kom våren 1945. 3 av dem var russiske krigsfanger som hadde rømt fra krigsfangeleiren på Vågård. Medlemmene av Osvaldgruppa ble levnet liten oppmerksomhet for sin innsats i motstandskampen. Trolig fordi de var kommunister og at Norge og Sovjetunionen raskt kom på hver sin side i den kalde krigen. Etter krigen har hytta "Skrubbheim" forfalt, men har nå blitt bygd opp igjen av foreningen "Skrubbheims venner".

Like nedenfor Skrubbheim ligger Gørrtjern.