Hvor i all verden?

Når man har fri fra jobben og noen ikke gidder å gjøre ting de har lovet, så måtte jeg ta en kjøretur for å hente bunaden til Patran som var ferdig. Med knallvær så frister det slett ikke å kjøre nærmere fem timer i bil, det er kjedelig nok å kjøre bil i dårlig vær om en ikke skal bruke opp tiden med knallsol og blå himmel.

Da er geocaching ypperlig avbrekk med jevne mellomrom. Men det er slett ikke så enkelt med både kjøring og sjekke hvor på kartet jeg befinner meg i forholde til cachene, så det ble mest til at jeg så meg ut visse områder som hadde endel cacher også stoppet jeg der og gikk en runde for å plukke.

Fotoapparatet ble like flittig brukt som det pleier, så jeg kan friste med en god del forskjellig i dag.

Vårblomstene bugnet i tepper innover på skogs stiene flere steder. Hvitveis, blåveis og hestehoven sloss om plassen.

Vannstanden var ekstremt lav og det var ikke et veldig pent syn mange steder.

I løpet av turen ble det noen jeg ikke fant, og jeg var ikke aleine om at jeg ikke hadde funnet dem. Må si jeg savnet litt selskap på en slik runde. Jeg hadde ikke med meg en hund engang siden jeg regnet med at det ble noen mil i bil og knallvarmt. Nei da hadde de det bedre hjemme i hundegården med både vann og mulighet til å røre skikkelig på seg.

Tipper du har gjettet på hvor jeg har vært gjennom dagen... At jeg har passert Lygna og Einavatnet for å komme til Mjøsa.

Før jeg til slutt nærmet meg Husfliden på Lillehammer for å plukke opp bunaden hennes.

Mjøsa var langt i fra isfri, så det er nok en stund til Skibladner kan ta sin runde.

Ved sida av arbeidet med å byggje opp museet på Lillehammer engasjerte Sandvig seg sterkt på mange andre område. 1905–16 dreiv han Stribolt bokhandel på Lillehammer ved sida av tannlegepraksisen og museumsarbeidet. I åra etter 1910 stod han fremst i striden for å hevde posisjonen til distriktsmusea i forhold til dei nasjonale musea, og han var sentral i arbeidet som førte fram til etableringa av Norske Museers Landsforbund 1918. Han stifta Oppland avdeling av Fortidsminneforeninga, og han var medstiftar av Gudbrandsdal historielag. Han var medlem i styret for utsmykking av Eidsvollsbygningen og i det sakkyndige utvalet. Og han var medlem av den sakkyndige komiteen for Akershus slott.

Den historiske bakgrunnen, ideen til Birkebeinerrennet er hentet fra denne historiske birkebeinerferd.

Sekken på 3,5 kilo, som alle birkebeinere må bære, symboliserer kongssønnen Haakon Haakonsøn.  Det var borgerkrig i Norge rundt år 1200 Under hver sin høvding kjempet flokk mot flokk om herredømmet av landsdelene og riket. Birkebeinernes fører, kong Sverre hadde tilkjempet seg makten over det meste av landet da han døde i 1202. Men i Viken og over Opplandene var baglerne sterkest. Haakon Haakonsøn ble født i Østfold våren 1204. Faren, Haakon Sverressøn døde Nyttårsdagen i 1204, og kongssønnen ble straks "etterstrebd" av baglerne som ville ha et mulig kongsemne av veien. Derfor måtte Haakon bringes i sikkerhet, og noen birkebeinere flyktet med barnet for å føre det til vennen, kong Inge i Nidaros.

De kom til Hamar på julaften i 1205, og fór videre til en liten gård ved Lillehammer, hvor de holdt seg skjult i julen. Da de skulle videre turte de ikke ta den vanlige veien opp gjennom Gudbrandsdalen, men dro over fjellet til Østerdalen. På denne turen led de mye ondt av styggevær, frost og snø. De to beste skiløperne av dem, Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka dro i forveien med det ikke ennå 2 år gamle barnet, og nådde velberget ned i Østerdalen, hvor bøndene tok vel imot dem og viste dem veien videre nordpå. Bak sagaens knappe beretning om denne birkebeinerferd ligger en dåd som må tiltale norsk ungdom til alle tider. Vi ser for oss de to menn der de kjemper seg fram over fjellet i forrykende uvær uten å tenke på å snu eller gi opp. Det var landets framtid det gjaldt, og de satte inn alt de eide av mot, krefter og vilje for å bringe i sikkerhet det barn som de håpet og trodde skulle bli Norges konge. Haakon Haakonsøn ble konge og gjorde slutt på borgerkrigene. Under ham hadde Norge sin storhetstid i middelalderen.

En merker godt at det har blitt lengre og lysere kvelder, så en tilbringer mer tid ute enn inne for tiden. Jeg må henge i litt for å få noen cacher for det skal bli litt gøy å logg nummer tusen. Nå har jeg 922 så det er nok ikke så lenge til det blir en ordning på det tenker jeg. Patran skal utplasseres på Langedrag på søndag og helt til fredag, så da kan jeg ha noen lange dager med hundene ute i naturen. På bokse jakt!

Det blir mange bilder om dagen også, så de kommer etterhvert. Det er så gøy å ta bilder nå som jeg har blitt forholdsvis godt kjent med det nye kamera.

Spørs om det er noe verneverdig som brant, for med så mye stillaser så skal det nok ikke rives etter brannen. 

Utrolig mye fint en kommer over når en er på slik boksejakt. Også midt i sentrum da gitt.

Jeg må ærlig innrømme at jeg har litt sansen for sånne skulpturer jeg altså.

Dog ikke alle...

Reineste synagogen

Denne gamle stakkarslige mannen fikk jeg umiddelbart sympati for. Nesten så en spurte om det var noe en kunne hjelpe han med.

Stakkars stakkars gamle mann...

Det blir mange kirkecacher når en er på cachetur, det er nesten bankers at det er en cache når det er en kirke.

De er ikke så moderne av seg oppover i dalom!

Får nesten litt følelse av sørlandet når en hører måkeskrik.

Det gamle byggverket begynner å bli litt slitent

Jeg måtte ta en liten tur over Mjøsbrua når jeg først var på de kanter så jeg fikk logget meg et nytt fylke. Så nå er Hedemark i boks også, så får jeg plukke kommuner der etterhvert.

Jeg kjørte til Ringsaker kirke og cachet meg tilbake til brua. En liten snarstopp i Moelven. Der følte jeg meg ikke så veldig smart da. Sto inne i en treklynge midt på en steinlagt plass vedbiblioteket da det kom to guttunger inn i de samme trærne. Hei sa jeg, hei sa dem. Han ble litt rar så sa han at han drev med geocaching. Det gjør jeg også sa jeg, har du funnet denne boksen her. Ja det hadde han, han pleide å innom etter skolen han for å se om det hadde dukket opp noen nye bytteting,for han hadde pose i sekken med småsaker.

Jeg klatret meg opp til en bygdeborg og forserte tepper av blåveis på veien til toppen.

I dag har jeg atter vært på boksesanking når Patran skulle prøve kappe til konfirmasjonen og ta bilde i kirka, etterpå hadde de pizza på kafeen som avslutning på konfirmasjonsforberedelsene, nå er det bare å vente på selve dagen.