Glimt fra høsten

 

Hva er vel mer typisk om høsten enn gule blader på bjørka? Det må isåfall være regnvær og vind. Men det har vært overraskende mye sol de siste ukene. Da er det bare å ta med seg kamera når man går en tur med hundene etter jobben.

Hver time uten regn er energipåfyll. Det kan regne når jeg er på jobb, så kan sola skinne ellers. Men ulempen er kveldsmørket som kommer utrolig raskt nå. Når vi får stilt klokka vekk fra sommertid, så er det ikke lang tid man har på å gå tur etter jobb. 

Rognebæra henger fremdeles på, så her her nok ikke sidensvansen vært ennå. Håper de kommer når jeg er hjemme så jeg kan få et bilde av dem.

Med en så varm høst vi har hatt i år så blomstrer prestekragene igjen. De er ikke så mange som tidligere i sommer, men det kommer nok av at pappa har slått graset i grøftekanten når de var ferdig blomstret sist.

Rødkløveren ville ikke være dårligere, så de lyste opp noen av dem også.

Sola nærmet seg raskt horisonten mens vi vaset rundt ned på jordet. Det er kjekt med en runde eller to der, for da kan jeg tusle litt med det vonde kneet og hundene kan løpe og få ut litt energi. Jeg har lagt meg på en tuslestrategi med kneet denne uka. Det ble ikke bedre av å holdes helt i ro, det ble ikke verre av alle milene i ferieuka. Så da hjelper det kanskje med den gyldne middelveien.

Jeg håpet at vi rakk solnedgangen ved elva før det var for seint. 

Når jeg blir pensjonist skal jeg på fototurer, kanskje med overnatting ute også...

Solnedgang på land er ikke helt det samme som solnedgang ved vann.

Det ble ikke noe bading på hundene denne kvelden

Varga er litt oppmerksom på riksveien som går på andre siden av elva.

Så var sola borte nede ved elva.

Høstfargene har kommet veldig raskt til tross for at det er mange varmegrader ennå. Det har kun vært litt hvitrimet på taket to morgner. Ikke noe på plenen ennå.

Selv om sola ble borte, så ble det ikke bart med en gang. Jeg rakk til og med inn før det ble mørkt denne gangen.

Det er en god stund siden jeg har hatt en runde med macrofotografering nå, men det er egentlig veldig gøy når man får til bildene som man har tenkt dem.

Elva virker ganske rein igjen og vannstanden nærmer seg normal

Varga er godt fornøyd med å løpe som hun vil. Hun skulle aller helst vært alle steder samtidig.

Bella er en utrolig flott hund både utseende og ikke minst mentalt.

Snart på tide å samle sammen hagekrakkene under bjørka også. Hagemøblene på verandaen er samlet sammen og stablet under tak allerede.

Det er på ikke ofte jeg ser traner annet enn på våren. Tror ikke jeg har sett det tidligere egentlig. Men i år er det mange dammer som har dannet seg midt i åkrene. Kan være det er det som tiltrekker dem.

Det var to stykker som gikk der å vabbet.

Litt fjærstell hadde de også tid til.

Så var det maten som var i fokus igjen.

Så senker kvelden seg og vi går litt til ro innendørs...