Under stjernehimmelen

 

Jeg kan ikke huske å ha sett så mye og så flott nordlys som det har vært i høst. 

Sånn som det har danset på himmelen her i det siste, er slikt man bare har sett på film tidligere. Film i fra nordnorge, i reklamesnutter, eller i dokumentarerer. 

Ikke sikkert det var like imponerende for de som er fra nord, men jeg ble imponert i alle fall.

Tidlig på kvelden var det litt skyer, men sakte, men sikkert så dukket det opp mer og mer stjerner.

Det var ikke bare i nord lyset blafret. Det strakk seg helt til øst.

Jo lenger ut på kvelden det ble, jo mer blafret det over himmelen.

Jeg tok på meg jakke og gikk ut på gårdsplassen for å få litt forskjellige bilder. Litt silhuetter gjør seg på bildene.

Det var ikke noe særlig andre farger enn grønt.

Men det var ganske intenst 

Plutselig så eksploderte det nærmest og det ble både lilla og rosa.

Bølget fram og tilbake på himmelen i flere timer

Jeg gikk å la meg før det var ferdig.

Jeg gikk en tur bortover jordet, for å ikke få med noe lys fra hverken utlys eller vinduer

Det meste som skjer på himmelen er et imponerende skue.

Både spektakulært og magisk. I dag kjenner vi vitenskapen bak nordlyset. Men forestill deg å stirre opp på fenomenet av grønne, røde og lilla lys som flimrer over himmelen og ikke vite hva de er. Det er ikke rart at nordlyset har påvirket folkeeventyr og legender gjennom tidene.

Odin var høvdingguden og herren over Åsgard, og var respektert og hyllet av alle vikingene. De trodde Odin valgte seg krigere som døde i strid på jorden, og at de skulle bli med ham til Valhall. Valkyriene, ridende kvinnelige krigere i rustning med spyd og skjold,  fikk i oppgave å føre Odins utvalgte krigere til Valhall. Vikingene trodde nordlyset som lyste opp himmelen var refleksjoner fra valkyrienes rustning på veien fra slagmarken til Odin.

Andre norrøne legender mente at nordlyset var pusten fra modige soldater som døde i kamp. I andre historier trodde de at nordlyset var Bifrost – broen som knyttet sammen Åsgard og Midgard, som tok krigerne til sitt endelige hvilested i Valhall.

For samene fortalte ikke nordlyset historier om heltemot og tapperhet. Det var noe de skulle frykte og respektere. Synet av nordlyset ble ansett som et tegn på noe ondt. De trodde det var de dødes sjeler og at man ikke måtte snakke om nordlyset. Det var også farlig å erte lyset ved å vinke, plystre eller synge under det, da det ville gjøre lyset bevisst på at du var der.

De trodde at lyset ville komme ned og bære deg opp til himmels, eller til og med kappe av deg hodet hvis det oppdaget deg! Fortsatt holder mange samer seg innendørs når nordlyset lyser opp himmelen, bare sånn for sikkerhets skyld.

Når nordlyset oppstår lenger sør i Europa, får det som regel en dyp, rød farge. Dette forklarer hvorfor mange på det europeiske kontinentet så på disse dansende, røde linjene som et ondt tegn, og et forvarsel på krig eller annen fare.