Livsnytere, det er oss det

Det er ikke mye som minner om at snøen er rett rundt hjørnet akkurat nå. Men det er spådd regnvær og temperaturen ligger rundt 0 grader... man trenger ikke være Einstein for å skjønne at det er lurt å legge om til vinterdekk på bilen.

 

Det er kjekt å ha med seg litt selskap når en skal nyte høstsola etter jobb. Det ble ikke fjøs på meg og Sofie denne dagen. Men vi plukket med oss Pink på veien så hun kunne få løpe litt. Ikke så enkelt med mine tre løse der om jeg skulle leike litt med Sofie. 

Pink er rimelig hakk i hæl og er kun en hund. Da er det enklere. Mine fikk en runde i havna og ned på jordet når jeg kom hjem. En liten dupp i elva fikk de også, så det var ikke så synd på dem at de ikke fikk være med denne dagen.

Høstfargene hang på trærne ennå.

Ikke et vindpust, så Vælsvannet lå helt blikk stille.

Landgrunt og Sofie var utstyrt med støvler og en forholdsvis vanntett dress.

Hun var litt usikker på om hun fikk gå så nære vannet til å begynne med. Hun har jo hørt at hun må passe seg for kanten noen ganger tidligere.

Du skulle hørt henne når hun fikk lov å sprute og vabbe i vannkanten. Da var det rå latter på høyt nivå.

Noen kan gå på vannet, andre ikke... men det er lov å prøve seg. Jeg hadde joggesko så måtte pent holde meg på land og krysse fingrene for at hun ikke snublet.

Jeg satt en stund på teppe på stranda mens hun vaset fram og tilbake.

Så hadde hun tid i tre sekunder på litt kos, men hverken bolle eller annet fristet. Jeg fikk lurt i henne en skyrpose, noen druer og drikke. Det fikk være bra til hun skulle hjem. Det var jo ikke så lenge siden hun hadde spist i barnehagen.

Strandløva brøler

Pink kommer løpende for å sjekke hva som skjer

Litt samling av steiner må til, men bøtta blir så fryktelig tung etterhvert.

Da måtte vi se om vi kunne finne noen kongler isteden. De er jo ikke så tunge, så en kan fylle opp spannet og ta de med.

Når det er mest trær med blader så er det ikke fryktelig mange kongler å finne heller.

Da tittet vi etter kvister og pinner. Men da engasjerte Pink seg brått. Pinner som blir kastet måtte jo hentes. Men ut i vannet var hun ikke særlig lysten på.

Forholdsvis mye vann ennå

Er den pinnen til meg?

Klart man ikke har veldig mye ro i rumpa når man får løpe i vannkanten

Men litt bygging i sanda ble det. Siden det var så mye vann var stranda myk og lot seg lage skikkelig bøtteslott.

Men når man har med seg en representant for rivningsbransjen... ja da er det ikke lenge de står.

Man rekker ikke å pynte på eksteriøret med steiner og pinner i alle fall.

Pink ble kommandert vekk og pinner kunne veives med til den store gullmedalje.

Jeg fikk nyte litt høstsol i fjeset for hun er ganske flink til å finne på ting selv. Men små unger og vann, da kan ikke jeg lukke øynene i alle fall. Jeg tror nok jeg hadde hørt et hyl om hun falt, så drukningsfaren var ikke veldig stor der det er så grunt.

Tegne i vann gikk ikke fant vi ut

Da er det bedre å tegne i grusen. Noen ganger ble det tegnet litt hardt så pinnen knakk. Da fikk man unnskyldning til å skylle hånda i vannet. Vannet var overraskende varmt fremdeles.

Ikke var det noe som leet seg i vannet heller, det var generelt dårlig med småkryp der. Vi fant kun en maur som krabbet i håret hennes. 

Når til og med skyene speiler seg

Da må man kaste litt stein og lage store spruter

I enden av stranda var det mest steiner, så vi kastet mange steiner ut i vannet før vi ga oss. Sola nærmet seg kanten av åsen og mer og mer strand lå i skyggen. Da krøp temperaturen nedover og en kunne tydelig kjenne at det ble kaldere.

Hæ, skal vi hjem nå? Allerede? Ja det tok jo fort en halvtimes tid å gå tilbake til bilen. Det skulle jo kastes mer steiner, sprutes mer i vannkanten og endel annet som måtte sjekkes ut. Men vi rakk bilen før sola var helt borte. Tror hun var godt fornøyd med ettermiddagen før hun og Pink ble kjørt hjem igjen.