Havet, så uendelig stort

 

Jeg har faktisk vært i utlandet noen ganger, til og med i syden. Disse bildene er fra 2011 på Samos. Kunne egentlig tatt meg en ny tur til ei gresk øy. Det er ikke fryktelig mange steder i verden som frister meg å feriere på. Jeg liker meg i Norge jeg, for der kan jeg ha med meg hundene på ferie. Jeg gidder ikke byferie i utlandet. Skal jeg dit skal jeg ligge på hotell på stranda. 

Plantene i havet produserer halvparten av alt oksygenet på jorden. Det dekker 71 prosent av jordens overflate. Tyngden på vann blir styrt av temperatur og saltholdighet. Jo høyere saltinnhold og jo kaldere, jo tyngre blir det. Norskehavet har verdens tyngste vann.

Verdens tyngste sjøvann ble dannet tilbake på 70-tallet og ligger fremdeles på dypet i Norskehavet. Men det er lenge siden det har vært så kaldt som da, så det har ikke blitt dannet nytt dypvann der de siste 30–35 årene.

Dypvannet fra Arktis og Nord-Atlanteren kan forskerne spore langt nede i Sør-Atlanteren. Ved å se på tettheten, saltinnholdet og temperaturen kan de vite opprinnelsen og alderen til akkurat de vannmassene.

Alderen på dypvannet i Atlanterhavet er forholdsvis ungt fordi den termohaline sirkulasjonen er så kraftig at dypvannet blir fornyet hele tida. Derfor er det veldig høy oksygenkonsentrasjon i Atlanterhavet.

I Stillehavet er situasjonen imidlertid en helt annen. Der finnes det ingen sånne områder som kan danne dypvann. Så dypvannet i Stillehavet er mye, mye eldre og har da selvfølgelig mye lavere oksygenkonsentrasjon. Alderen på vannmassene i dypet der kan være over to tusen år.

Det er bare landskapet på havbunnen og jordrotasjonen som bestemmer retningen på de store havstrømmene. Hvis Golfstrømmen skal snu, må altså jorden begynne å rotere den andre veien. Da snur den. Men det er omtrent som om tyngdekraften skulle virke motsatt vei eller at elva begynner å renne fra fjorden til fjellvannet.

Under 200 meters dyp er det enorme mengder næringssalter overalt i verden. Når havstrømmene klarer å få disse vannmassene opp til overflaten, eksploderer produksjonen av planteplankton – selve næringsgrunnlaget for fisk. Og i disse fire områdene skjer dette hele året i motsetning til her nord, fordi planktonet trenger lys, noe det er mer enn nok av året rundt på de breddegrader.

De fire havstrømmene Benguelastrømmen, Kanaristrømmen, Californiastrømmen og Humboldtstrømmen har enorm plantevekst, som danner grunnlaget for at 20 prosent av verdens fiskefangster finnes her.

I tillegg til å inneholde store mengder mat klarer også verdenshavene å lagre enorme mengder varme. Faktisk klarer havet å absorbere 95 prosent av den ekstra varmeenergien som oppstår på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Det skyldes ikke minst at vannmassene i havet kan fordele varmeenergien over flere tusen meters dyp.

Når kloden blir varmere, stiger havene. Men dette skjer ikke fordi is smelter. I hvert fall ikke foreløpig. 

Det handler om vann som utvider seg fordi det blir varmere, akkurat som et termometer. Smelting av Grønlandsisen og isen i Antarktis vil imidlertid bidra til at havnivået øker.

Hvis hele Grønlandsisen smeltet, ville det bidratt til cirka sju meters havstigning, så det er enorme mengder is. Men det er bare småtteri som har smeltet der foreløpig. Hvis Antarktisisen hadde smeltet, ville havet steget opp mot 70 meter.