Kveldstur med Varga

 

Siden skumringsvandringen her om kvelden ikke var det helt store, så dro jeg ned til byen så Varga skulle få en liten luftetur i byen på kveldstid. Varga trenger ikke bare sosialisering på dagtid. Verden forandrer seg når mørket senker seg.

Jeg parkerte ved gamle meieriet, så jeg skulle få med meg jernbanebrua. Den skal visstnok ha flere farger, men jeg har så vidt sett ett glimt av farger en gang. Mener det var ved juletider i fjor. Fargene forsvant før jeg fikk opp telefonen for å ta bilder.

Brua har blitt veldig fin etter at den ble lyssatt.

Egentlig burde man gjøre slikt oftere, alt som man ikke gjør ofte som man liker burde man gjøre oftere.

Jeg er ikke redd for å gå tur når det er mørkt, om det er i sentrale strøk eller ei. Nå som klokka er stilt en time tilbake, blir det fryktelig tidlig mørkt om kvelden. Så nå er det snart slutt på å finne på noe etter jobb på steder man ikke er kjent.

Varga bryr seg ikke om det er mørkt, hun dilter med på alt jeg driver med bestandig.

I helga var jeg både barnepike og Patran var på besøk, var på Melankomiker på Gledeshuset og fikk jammen inn tur oppover Holleia også. Det var litt greit at det var jobb igjen, så man har tid til å lage nye planer for neste helg. 

De som er redde for mørket må jo ha store begrensinger i livet. Jeg nyter en tur i mørket uten lykt og gatelys. 

Det er blitt en god del lyssatte hus i Hønefoss de siste årene.

På andre siden av huset er det bakgårdsservering om sommeren, men inne på vinteren. Jeg har aldri spist her og kommer nok ikke til å gjøre det heller. KraftPizzeria er ikke noe jeg bruker penger på. Jeg liker pizza, men jeg liker den best når den er tjukk. Man skal ikke behøve å spise to pizzaer for å bli mett. Det skal holde med en to tre stykker.

Ned trappa ved elva og over parkeringa, før vi svingte over torget for å finne igjen bilen igjen.

Jeg skal rekke litt flere turer før snøen kommer, men når snøen kommer da skal Varga introduseres til skiturer. Bella liker skiturer, men hun liker dem best parallelt med meg. Eller bak meg i nedoverbakker. Sånn hund håper jeg ikke Varga blir. Hun er jo mer interessert i å trekke enn det de andre er. I alle fall når hun kjenner lukta av noe spennende.

Julelysene var plugget i og det synes jeg er en måned for tidlig. Det er julelys om de kaller det vinterlys aldri så mye.

Og apropos elgjakt... 

 Utrolig få folk som var ute å gikk, men vi støtte på noen hundeluftere. Da fikk Varga hilse på. Jeg har aldri skjønt de som skyr andre folk og hunder når de er på tur med hunden sin. Jeg har ennå ikke hørt en fornuftig bortforklaring på det. 

Oppgangssaga er et blikkfang i oktober

Takk for turfølget