Bytur med Pelle

 Nå er det lenge siden jeg har vært med på jobb, så jeg lurte på om Pelle kunne tenke å være med på en bytur på lørdag. Alle hjemme var slett ikke sikker på om jeg var så stor jente at jeg kunne fly rundt på byen med gutta sånn på egenlabb. Men jeg fikk fikset bydate med Pelle jeg.

Sjekk, han har blitt stor siden sist vi var på jobben. Det var en hoppende gjensynsglede fra vi hoppet ut av bilen. Vi startet litt utenfor byen og tok en runde med noen nye elementer.

Når vi kom ned på Søndre torg tok Pelle bitte litt av. Det var en annen kongepuddel i sikte.

Det var ikke vanskelig å få lov å hilse på dem. Jeg trengte ikke å føle meg til overs selv om gutta tydeligvis foretrakk hverandre. Han vi møtte var en gammel herremann, men han sa ikke neitakk til litt kos han heller.

Vi la turen innom byens kjøpesenter for å kjøre heis. Glenn hadde ikke helt trua på at Pelle ville det, men vi gikk foran inn i heisen og jammen fulgte ikke gutta etter oss, isteden for å stå i gangen og vente på oss.

Vi brydde oss ikke om vi kjørte opp og ned i et lite rom. Pelle var veldig fornøyd med å få dratt med seg Glenn inn i heisen. Det var nesten så det vanket en godbit på Glenn også. Jeg var heldig også, for jeg fant ut at om jeg så veldig sjarmerende opp på Glenn så fikk jeg godbit jeg også.

Det var mye mer biler i parkeringshuset der heisen var, så det var litt skummelt med så mange bilder på alle kanter. Men om øra var litt bakover til tider, så var vi kjempestolte når vi kom ut på fortauet. Da var vi super glade og gjett om vi fikk mye ros! Skikkelig mestringsfølelse for småpelser fikk vi høre.

Etter så mye folk og så mange biler fortjente vi en stille sund hvor vi bare kunne sjekke ut alle andre som hadde gått der før oss. Elvelangs på vei tilbake mot der vi hadde parkert bilen.

På vei til stadio'n møtte vi to to jenter som spurte om å få lov å hilse på oss. Klart de fikk lov til det, så vi fikk kos i alle bauger og kanter begge to. Masse ros om hvor fine vi var også. 

Når vi kom ned til Schjongslunden fikk vi tilbud om vann fra elva, men vi var ikke særlig tørste. Vi fortsatte bare å snuse på de som hadde vært der før oss.

Dette er byens turområde i sentrale strøk så her var det mange forskjellige lukter. Da hadde vi ikke mye tid til hverandre altså.

Langs den "nye" elveparaden møtte vi noen hunder, men der var ikke eierne særlig interessert i at vi skulle hilse. Pelle var kjempeflink da og satte seg rolig til de hadde passert, men da spratt han opp og ga et lite bjeff. Men den siste hunden som passerte på turen så klare han å være helt rolig og ikke si noe. Da fikk han mange godbiter av Glenn. 

Jeg fikk lurt med meg Pelle opp den bratte lange trappa som man kan se igjennom. Det er andre gangen jeg går det, men det var bare bitte litt skummelt. Pella kom hakk ihjel med meg og klarte seg kjempebra. Gjett om vi var to stolte småpelser når vi hadde fast bakke under føttene igjen.

Nesten tilbake til der vi hadde parkert var det på tide og sjekke om det passet at Glenn og Pelle skulle bli plukket opp igjen.

Vi trengte ikke stå mange minuttene før Silje dukket opp. Så da gjenstår det bare å takke for turselskapet. Hyggelig bytur med gutta.

Jeg ble skikkelig trøtt av denne byturen så jeg sto over når de andre gikk tur med Sofie etter at vi kom hjem.

Ingrid og Kenneth kom hit, for den stor vogna hennes står her fra Sofie overnattet i påsken. Hun startet turen med å gå selv. Jeg sov hele tiden de var borte og koset meg inne sammen med kattene. De andre hundene måtte jo få tur om dagen de også. Det var litt spennende å være helt aleine hjemme, det var første gangen jeg hadde fult ansvar for kattene, Som regel er de andre hundene hjemme når vi er aleine, men jeg klarte meg uten å lage en dam på golvet. Så fikk jeg enda mer ros når de kom hjem igjen.