Budeia øver seg til sommeren

 

Ei som gleder seg til å besøke kalvene og kuene siste uka. Når jeg plukker henne opp i barnehagen og spør om vi skal dra til fjøset. Ja da kan hun ikke komme seg fort nok til bilen. Til sommeren skal vi på tur sammen noen dager, da har vi bestilt oss overnatting i et stabbur på en gård.

Det er lite som slår øyeblikk som dette...

Jeg har filmet henne litt og da hører en pludringa hennes hele tiden. 

Det er veldig hyggelig å stå å se på hvordan hun nærmer seg kalven, strekker fram hånda og venter på at den skal komme nære nok for å få klappet den.

Spørs om hun finner seg en bonde når hun blir stor...

Så kom mamma'n for å sjekke hva kalven dreiv med så lenge. Da hun så at den fikk kos, så tok hun imot et par stryk på mulen hun også før hun gikk tilbake til maten sin. Å det var bare dere ja, virket det som hun tenkte.

Kalven var veldig kosete, så det var nok ingen som hadde klappet på den siden sist vi var der...

Vi gikk på baksiden for å hilse litt på sauene også. På onsdag var vi ikke inne hos værene, så de syntes nok vi var fryktelig kipe som ikke ville kose med dem. Men man kan ikke rekke alt alle gangene, for vi skal jo hjem for å lage middag og rekke en halvtime i badekaret før hun skal kjøres hjem.

Nå er hun så frampå, at det blir ikke noe bæring, nå valser hun rundt som hun vil. Noen ganger butter det litt og da er hun nede på alle fire og stabler seg opp på beina igjen. Blir alltid litt skitten når en holder på med dyr.

Søyene er litt skeptiske til all kaklinga og brekinga til Sofie, men det er ikke så enkelt å få henne til å være stille når de nærmer seg. 

Nå er det snart ikke mer enn ei uka til lamungene skal komme. 

Nysgjerrige er de i alle fall

Ei som venter spent på at søyene skal nærme seg så hun kan kose med dem.

Men de strekker litt hals, så hun når ikke opp. Men Sofie gir ikke opp for det.

Jeg løftet henne opp, men da snudde de rumpa til oss og bare tittet.

Jeg begynte å bli litt sulten, det er liksom begrenset hvor mye en rosinbolle metter i lengden. Så da fikk jeg lurt henne meg meg på forsiden igjen. Men rett til bilen gikk ikke, vi måtte innom kuene igjen.

Dyra får godt stell når de er så trygge. Men vi er vel ikke akkurat fremmede for dem lenger.

De har fått underlag å legge seg på, så de ikke skal bli så grisete av all søla og smeltevannet.

Tror aldri hun blir lei av å se på kuene.

De bryr seg ikke om oss, men gafler i seg mat.

Når man har leika budeie så lukter det litt ku, da blir det badekar og hårvask før hun blir returnert til foreldrene. Denne kvelden tok jeg med meg alle hundene oppover samtidig, så ble Ingrid og Pink med oss på tur rundt Blystarunden. Vi rakk det akkurat før det ble mørkt.