Nyte livet

 

Nå er det vår og da kan man nyte livet. Jeg nyter livet på vinteren også jeg. Alle snakker om at vinteren er så lang i år, men jeg synes skiføret forsvant veldig raskt. Jeg er ikke så overbegeistret for våren, for den medfører søle og kline, for ikke å snakke om all pollenet. 

Hver vår og høst så er det litt Bondai Beach i huset. Jeg går for feiebrett og kost når det er som verst, så kan jeg finne fram vaskebøtta når forholdene bedrer seg litt. Hundene må få lov å kose seg litt ute de også, de kan ikke bare stå i hundegården for ikke å bli sølete. Hvor lenge søla varer varierer på hvor mange ganger det snør eller regner før det blir skikkelig sommer.

Som du ser så er ikke veien bortover jordet tilnærmet snøfri ennå. Men gårdsplassen er desto mer sølete. Men snøen er noe hundene setter stor pris på. Det er lett å se når man er på fjelltur og man kommer over en snøflekk. Da er det basing og gniing i lange baner.

Varga derimot er ikke særlig begeistret for vann og søle, så jeg håper hun løser vannkoden når det blir sommer. Nå går hun omveier når det er sølete og sølepytter hopper hun over. 

Uka etter påske har hun stått i hundegården når jeg har vært på jobb. Jeg har ikke delt den av, så de har hele hundegården alle tre. Det var ikke bare leiking og aiering, så da går det helt greit. Mamma og pappa deler jo gårdsplass og har full oversikt hele dagen. De ligger i hundehuset og sover om dagen, så da er det ikke noen grunn til å ha henne med på jobben hver dag. Hun har det mye bedre hjemme.

Jeg har et lite stengsel mellom hundegårdene etter at jeg hadde valpekull. Det er også kjekt når jeg har valp, så de store kan trekke seg inn for å være i fred. Nå har hun blitt så stor at hun kan gå so hun vil. 

I hundegården hadde det smeltet fram et lårbein som hundene hadde fått i høst. Det var virkelig lykke for Varga.

Bella er også veldig interessert i beinet. Spørs om jeg må i fryseren for å hente flere slaktebein fra storfe, så de får noe å gnage på alle sammen i hundegården. Jeg har aldri bein alle steder, det er noe som er i hundegården. Da har en litt kontroll om man får besøk av noen hunder som har litt matforsvar.

Bella sneik seg fram og rappet beinet

Varga syntes det ikke var så ille og tok til takke med sin ende av beinet.

De lå lenge i sola og koset seg med beinet.

Varga håpet på å få ha det aleine igjen, men Bella var ikke så ivrig på det.

Varga prøver å dytte bort snuta til Bella, for at hun skal få beinet for seg selv.

Men Bella lar seg ikke stoppe så lett.

Det er ikke alle hunder som er så snille at de deler beinet sitt med andre hunder.