Nå er det vår

 

Når snøen smelter og samler seg i veigrøfta, når veien er bar og lettere bløt og klinete. Ja da er det bare å konstatere at der er vår på bygda.

Det er ikke mye knallblå himmel, men solglimt er det til tider. Men det er veldig lenge siden det har vært knall blå himmel fra morgen til kveld.

Når jeg dro hjem fra jobb på mandag så jeg hestehov. Hestehoven har ikke kommet helt hos meg ennå, men den blomstrer en mil unna meg, så da er det så godt som vår her også.

Hestehoven er slett ikke så kravstor på omgivelsene sine. De stikker hodet opp mellom grus og stein.

Det er noe eget når man får det første glimtet av årets aller første hestehov. Det er ikke sånn med den første hvitveisen eller blåveisen på våren.

Jeg stoppet ved hestehovene etter jobb på onsdag også, for da måtte jeg innom butikken en tur før jeg skulle hente Sofie i barnehagen.

Ingen tvil, våren er her. På onsdag var det 11 varmegrader når jeg kom hjem fra jobb og var ute i sola med Sofie. 

Sofie er like glad i å ta bilder som meg, så når vi holdt på ute så hadde hun mange ideer. Her tok vi bilde av sølepytten i bunnen av mina.

Tror det er lite som er mer gøy for ungene enn å kunne sprute med vann, om de er inne eller ute.

Når vi kjører hjem tar vi med oss posten, og når jeg har fått pakkesak i posten. Da kribler det i små fingre.

Konvolutten inneholdt frøpakker som jeg og Sofie skal sås når det blir varmere i jorda. 

Både Ringblomster og Valmuer.

Vi holdt på ute helt til sola ble borte bak mange skyer.

Man skjønner at det er vår, når hvit snø ikke er å oppdrive.

Trillende barnelatter er det ikke mye som slår.

Varga er lydig. Hun får beskjed om å se her, så da ser Varga her.

Da blir det spruting og Varga får nesa full av vann, til Sofies store fornøyelse.

* *