Høgfjell 1010moh

 

Når Hr Yr sier at det skal være sol hele dagen og overskyet og nedbør resten av romjula. Da blir det skitur i ukjente løyper med Marius. Jentene holdt fortet hjemme med fyring og lufting av hunder, så lempet vi inn i bilen for vinterens første skitur for min del. Bella fikk prøve seg som trekkhund, men jeg kan vel ikke skryte på meg at jeg fikk noe trekkhjelp. Hun gikk ved siden av, til nød foran, men ikke mer enn at båndet ble stramt.

Vi kom i snakk med ei hyggelig dame på parkeringsplassen. Vi spurte etter løypa til Høgfjell, for det var målet med dagens skitur. Jeg skulle ha vært på høgfjell i hele sommer og høst, men jeg kom meg aldri dit. Nå begynte årets dager å renne ut, så det var vel bare å legge i vei på ski om jeg skulle rekke det i år. Jeg fant ut at jeg kunne jo smugstarte på neste års prosjekt på 100 dager med tur lykke. Alle store premierer har førpermierer. 

Alt i alt synes jeg Bella klarte sin første skitur i sæla og bånd rimelig bra. Trekkingen kommer etter hvert regner jeg med. I hele fjor vinter så løp hun jo løs når vi var på skitur på jordet. Ingen av de jeg har nå er noe trekkhunder om de ikke har noen foran seg. Men jeg håper Bella kan bli med å trekke litt av lasset nå som hun begynner å bli voksen.

Dama på parkeringa sa at den løypa som gikk rett på fjellet var oppoverbakke hele veien, og det var ingen overdrivelse. Løypa var bratt og brattere, men totalt sett så hadde vi vel pause på 20 minutter til sammen. Runden ble på 15 kilometer og vi brukte en tre timers tid. Litt fotopauser for å nyte utsikten mot Ådalen.

Etter skituren i dag så kan jeg kanskje bli litt gladere i fjellet på vinteren. Det var vindstille helt til vi nærmet oss toppen, men da blås det virkelig. Varmen som var opparbeidet på vei opp forsvant i løpet av to sekunder oppe på toppen. 

Vikerfjell er vel ikke det fjellet jeg har tråkket ned på sommers tid heller, og favoritten blir det nok ikke til neste år heller, men det kan hende at det blir en tur eller to til sommeren. 

Det var flere som vi møtte som hadde hunder med seg, men det bar ikke løypene preg av. Det var litt isete når vi nærmet oss toppen, jeg hadde ikke med potesokker til Bella, ikke har hun noen sinne hatt på seg potesokker heller, men jeg har aldri hatt noe problem med potene til noen av hundene mine noen årstid. 

Det er noe magisk med snaufjellet, jeg tar mye heller turen dit enn til en runde i skauen. Det kan nok hende det kommer av at jeg går i skauen når jeg går turer hjemmefra. Forandring fryder.

Marius hadde studert kartet så vi fikk en runde ut av det. Sånn fram og tilbake tur er ikke noe gøy om en er på beina eller om man er på ski. Det fine med å være i "sentrale strøk" er at det er så godt skiltet. Siden det ikke var all verden av snø så langt opp på fjellet, så var det noen veiskilt eller skiskilt som pekte dit det ikke var løype. 

Endelig var vi på 1010 meters høyde og turens hovedmål var oppnådd. Det viste seg at løypa over Høgfjell ikke var oppkjørt, men bare opp til toppen, så vi måtte gå samme løypa ned til løypekrysset. Så det ble noen hundre meter i samme løypa. Det blås noe vanvittig på toppen, så det var bare å dokumenter det og gjøre vendereis nedover lia igjen.

Det ble noen fotostopp, men ellers gikk vi stort sett i ett hele dagen. Vi var vel oppe der ved halv tolv tiden på parkeringen og kunne nyte sola det meste av dagen. Litt skygge siste kneika mot toppen og litt i bunnen da vi var på vei tilbake mot parkeringen. Jeg glemte kuldekremen som jeg hadde fått i julegave, men det byr seg vel kanskje flere muligheter i vinter.

Der det hadde føyka i løypa butta det litt og der det var isete så var det ikke enkelt å bremse. Jeg og Bella prøvde oss på en liten offpist  for det var ganske slitsomt å ploge så lenge. Men det var ikke så lett å se føykefonder så jeg endte opp på spretthopp og endevendte. Glad både skitupper og staver holdt. Ja stavene var jeg rimelig sikker på da, for jeg har metall staver. Har prøvd nok av andre staver for å si det sånn, de holder sjelden mer enn en skitur eller to.  Jeg veit det er meninga å holde seg på beina, men i dag tror jeg jammen jeg testet bakken hele fem ganger. Jeg har lært å ha på meg bobledress for å ha litt polstring i sånne offentlige løyper. De er som regel stein harde.

Det var en nydelig tur, tror ikke jeg har vært i fjellet på vinteren på mange år, men gårsdagens tur fristet virkelig til gjentagelse. Marius ymtet frampå om vi kunne ta runden en annen gang i vinter også. Klart det, det er jo bare å pakke skiene i bilen når han og Merethe kommer på besøk det. Så kan vi da alltids finne på noe mens Merethe er hundepasser hjemme her.

Når vi var på tilbakeløypa etter å ha kommet ned fra fjellet, så var det forholdsvis flatt de siste 5 kilometerne. Klokka nærmet seg halv tre og sola var på vei ned bak fjellet. Man merker det på kveldssola, da blir det gulere lys. Og slik stemning må dokumenteres.

Pulsen viser klar tale på at formen ikke er som den pleier, det har vært alt for mye kos de siste månedene, så nå må jeg kose meg siste uka, før det blir andre boller i januar.

Ha en flott romjul fortsatt.