Juletanker #5

Det er noe spesielt med jula. Jeg har alltid likt jula, ikke sånn overdådig jul, men bare at det er jul sånn generelt. Når jeg var liten feiret vi jul på rundgang med hjemme, hos mine besteforeldre og hos min onkel og tante. Min pappa var brannmann og jobbet noen ganger på julaften, men han fikk to timer fri for å spise med familien når jeg var liten. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var når vi kun var hjemme på julaften, ikke husker jeg vel egentlig hvorfor det ble slik heller, så jeg var nok ikke så gammel. Når pappa jobbet da så flyttet vi hele julaften til 23. desember. Julaften handler jo ikke om en dato, men om å ha det hyggelig. 

Når ungene var små så hendte det også at vi flyttet julaften, med delt omsorg så feirer man når man har ungene og ikke på en dato. Ikke har jeg særlig tradisjoner med julefeiringen heller. Når jeg var liten så skulle det ikke glimte av jul før julaften morgen. Om treet ble pyntet seint kvelden 23. så måtte for guds skyld ikke lysene settes i. Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor mamma la opp til slikt stress julaften for at alt skulle være ferdig pyntet og ordnet til julaftens aften. Jeg pynter adventshelga med det meste av julepynt. Juletreet kommer inn rundt den 20. for blir det tatt inn for tidlig så røsser barnålene før treet skal ut igjen. 

For meg har ikke jula noe opprinnelig betydning, jeg er ikke kristen, ikke i nærheten engang. Jeg liker pynten og julesangene, det at man ikke behøver å gjøre noe, men har tid til å gjøre det om man får lyst. Jeg har ikke stor familie, ikke familie langt unna heller, så spise middag og lunsjer i romjula skjer ikke. Alle mine besteforeldre er døde, min onkel har jeg ikke hatt kontakt med på snart 30 år. Jeg har ingen søskenbarn eller søsken. Jeg har ikke kontakt med noen av x-familiene. Nei den kontakten forsvant med x-ene. Det er en grunn til at man er blitt x, hadde man vært så jævla gode venner så hadde det ikke vært nødvendig å bli noe x. Jeg liker meg og mitt selskap. Middagen blir stort sett spist sammen med mine foreldre, pakkefordeling og de av ungene som vil være med å feire. De har etterhvert fått seg egne familier, så julefeiringen fordeles. Jula blir ikke mer ensom enn en lager den. Men suller en seg inn i holdningen at "meg er det synd på meg" klart da kan jeg skjønne at det blir en trist kveld.

Hva jula bringer i år gjenstår å se... eneste planen jeg har hittil er at noe vekkeklokke skal jeg ikke ha. 

Hver dag kommer det til å komme en dagens juleglede. Tar du utfordringen? Legg gjerne igjen en kommentar på innlegget her om hvor vellykket dette ble.

 DAGENS JULEGLEDE:

Hva betyr jula for deg? Hva gleder du deg til?