Årets nest siste dag

 

I morgen er det siste dagen dette året, da kommer det en oppsummering av alt vi har holdt på med i 2020. Det er faktisk en god del man har glemt når man ser tilbake på hvilke bilder en har knipset og ting en setter pris på. Hva en har holdt på med og hvem en har vært sammen med. Det skal bringe gode minner å se tilbake på ting. Tidligere i desember hadde jeg et innlegg med noen av turene jeg har vært på i år.

Hva vil man med et nytt år? Er det ikke egentlig bare en ny dag etter at en har sovet ei natt? Jeg har tenkt å ha litt ukesoppsummeringer til neste år. Men når man er vant til å blogge hver dag, så skal det vel litt til å legge av seg den vanen. Men i januar blir det nok endel overtid, da er det årsoppgjør og revisorer som graver å spør om det meste fra januar i år til desember i år. Men det gjør vel ikke så mye å jobbe litt i januar, for jeg har jo fått koset meg i desember. Seine kvelder og late morgner. For jo seinere hundene blir luftet om kvelden, jo seinere behøver jeg å forlate senga om morgenen. Problemet kommer fjerde januar da vekkeklokka ringer ti på seks igjen. Men den tid den sorg, er det ikke det de sier da?

Tror både jeg og hundene satte like stor pris på snøen som lavet ned. Spørs om planen om en 4x4 bil bør settes i live snart, for det hadde vært trivelig å tilbringe litt tid på fjellet når sola skinner utover våren. En ny skitur skal en ikke kimse av. 

Jeg har laget meg en liste over linker på pc'n over turmål jeg har lyst til å krysse av i 2021. Alle er i Norge, så det skulle ikke by på noe problem forhåpentligvis. Men med alle de stedene, så må jeg vel kanskje ta noen år til til hjelp. 

Når man har statistikk på bloggen så kan man finne ut utrolig mye om de som leser. Men det er vel ikke så interessant å se om de bruker chrome eller mac eller hva de nå har for skjermstørrelse. Men hva de foretrekker å lese, det er litt mer interessant. I 2020 er det faktisk noen av innleggene som overrasker meg at er med på topp 10.

Topp 10 mest leste innlegg er et gammelt innlegg fra mars 2016 om Australien Cobberdog. Det har over fem tusen visninger bare i år. Dette er egentlig et innlegg jeg har tenkt å slette mange ganger for det er så tragisk at noen kan ha et slikt type hundehold. Men med antall visninger så er det tydelig at dette innlegget trengs for å opplyse folk.

Neste innlegg på lista har seksten hundre visninger i år. Det er tydelig vis mange som har tenkt seg på tur til Madonnaen i Sigdal. Dette er også et gammelt innlegg fra august 2018. Tredje mest leste innlegget er en stor gåte hvorfor har så stor leserskare med over seks hundre visninger i år. Skjæra på tunet. Det er også et gammelt innlegg fra 2017. I 2015 hadde jeg et innlegg om Primstaven. Det er det over fem hundre som har lest i år. Et innlegg fra adventskalenderen i 2015 er den neste på lista. Litt mer forståelig da det er et gammelt H.C Andersen eventyr om Piken med svovelstikkene.

Februar i 2016 skrev jeg om bygdeutviklingen Kvernvolden som de fleste kaller Veme i dag.  Over to hundre stykker har lest om julenek fra september 2017. Jeg må altså helt ned på det åttende mest leste innlegget i år for å få et som er datert 2020. I februar hadde jeg et innlegg som i bunn og grunn hanglet om sjekking og jeg kalte det På kjøttmarkedet. Niende mest leste innlegg er et faktainnlegg om tørre poter hos hunder. Dette laget jeg i 2016 og er like aktuelt i dag. Det tiende mest leste innlegget er oppfølgeren til mitt første innlegg om kjøttmarkedet. Jeg hadde en veiledning i hvordan du skal ha et bra bilde som tiltrekker seg folk slik at noen ønsker å komme i kontakt med deg. Så konklusjonen er at med tidløse innlegg så beholder du lesere til gamle innlegg da de er like aktuelle i dag som når du laget dem. 

Det som overrasker meg er at ikke flere av innleggene om turer jeg har hatt har kommet lenger opp på lista i år. Hva er grunnen til det? For få #hashtags feil #hashtags eller kommer de etter hvert bare de får ligget noen år. For noen treff får de jo, selv de gamle innleggene, men de tar liksom ikke helt av. Vil det da si at turblogg er ikke akkurat det jeg bør satse på...