Juletanker #15

Det hadde snødd i hele natt så:

8:00 Jeg lagde en snømann.

8:10 En feminist gikk forbi og spurte hvorfor jeg ikke lagde ei snødame.

8:15 Så jeg lagde ei snødame.

8:17 Hun klagde på at det var for store pupper og kalte meg en gammel gris.

8:20 Homsene i nabohuset forlangte to “snømenn”.

8:22 Transen ville på død og liv ha en snopp på snødama.

8:25 Veganeren som sto å så på klagde på gulerota, mat var ikke noe man leker med.

8:28 Så ble jeg kalt rasist fordi jeg bare lagde hvite snø mennesker.

8:31 Muslimen forlangte I det minste en burka på snødama

8:40 Så kom purken for noen følte seg trakassert.

8:42 Feministen klagde igjen fordi snødama hadde fått sopelime og mente at det var et symbol på at jeg lenket kvinnen til hjemmet

8:43 Ordføreren kom å truet meg med utkastelse av Hustadvika kommune

8:45 NRK kom, ...de spurte meg om forskjellen mellom snømenn og snødamer? Jeg svarte «snøballer»

9:00 Nå er jeg på nyhetene mistenkt som terrorist, rasist,, homofob og guden vet hva.

9:10 Barnevernet kom å hentet unga

9:29 Alle hadde samlet seg til en protestmarsj og forlangte meg i det minste halshugget...

Moral: Det er ingen moral. Det er bare verden vi lever i og det blir stadig verre...

Ja hva er egentlig vesentlig? Om du liker gutter eller jenter når du er gutt eller jente? Om du er kristen, muslim eller ikketroende? Om du spiser kun gulrøtter og salat, eller om du dytter inn litt kjøtt eller fisk i tillegg? Om du er alene eller om du er gift, om du har unger eller ei? 

Har du lagt merke til hva blant annet aviser skriver? Alenemor, pensjonist, og for all del det er veldig viktig å få med hvor gammel du er! Om du spør en ukjent person som du plutselig må småprate med, hva er det du driver med? Da svarer de fleste hva de jobber med, hva de studerer eller at de er mellom to jobber... Men er ikke alt dette helt uvesentlig? Du kjenner jo ingen om du får greie på at de ikke spiser kjøtt, er 46 år, liker noen av samme kjønn og har sju unger under atten år og jobber som konduktør hos NSB eller hva de nå heter nå?

Rest my case... eller?

Det er egentlig opp til den som blir krenket å definere hva krenkelse er. Og der ligger litt av problematikken, at krenkelse ikke har en objektiv definisjon. Det kommer an på hva som er viktige verdier for den enkelte.

En krenkelse handler om at det er noen som devaluerer deg som menneske og som gjør det vanskelig å forsvare seg. Det har å gjøre med at det er maktforskjeller mellom den som krenker og den som blir krenket. Det er følelsen av at noen tråkker på ens egen ære, eller fornærmer noe man selv holder for viktig, eller at verdier en tror på, ikke blir tatt på alvor av andre. En krenkelse er en opplevelse av urettferdighet som er relatert til vår identitet og våre moralske følelser, ikke primært til fysisk skade. Erfaringen av krenkelse er derfor både kognitiv og emosjonell. Vi krenkes ikke av en hund som biter oss, fordi vi ikke oppfatter krenkelsen som tilsiktet.

En mulig betydning av ordet er at det er en ytring som oppleves som et nedrig eller sjofelt angrep på ens personlige integritet, selvforståelse og virkelighetsforståelse. Krenking er altså en subjektiv opplevelse og kan ikke defineres i absolutt forstand, men vil oppleves i ulik grad av ulike personer i ulike omstendigheter. Det gemene og nedrige i ytringen er viktig for å kunne gjøre en grenseoppgang mot andre kritiske ytringer og motforestillinger.

En krenkelse er en opplevelse av å få ens innerste vesen tråkket på. Det er en følelse av å bli latterliggjort, ikke primært for det man gjør eller mener, men for det man er og det man holder for sant og verdifullt i livet. I tillegg til å innebære en subjektiv smerte, innebærer krenkelser en fornemmelse av ondsinnet intensjon. Det er når overtramp oppleves å være gjort med hensikt at de gjør vondt og blir til krenkelser. Overtramp begått av uforvarende barn eller kulturelle noviser som en sosialantropolog på sitt første feltarbeid er det som regel lett å tilgi. Kombinasjonen av subjektivitet og antatt intensjon gjør krenkelser til notorisk lite håndfaste, både i offentligheten og i jusen — altså i landene som fortsatt har juridisk beskyttelse mot slikt.