Juletanker #20

Jeg liker prosjekter, og siden jeg ikke er så uhorvelig tålmodig må jeg ha noe som er innen rekkevidde om ikke alt for lang tid. Jeg finnes overhode ikke kristen, men har alltid vært fasinert av stavkirker. Jeg synes fortsatt alle nyoppsatte kirker skulle vært stavkirker. Tilfeldigvis kom jeg over en link som førte meg til VisitNorway sin oversikt over stavkirker. Jeg har hatt et innlegg eller to tidligere, ett som beskriver selve stavkirkene finner du her. Så nå er vel planen å ta bilder av alle sammen, for de er forholdsvis sentralt plassert, og da skulle det være overkommelig.

Norge er det eneste landet i Nord-Europa med intakte trekirker fra middelalderen, og de er en viktig del av vår arkitektoniske arv. I middelalderen, da man ute i Europa bygde store steinkatedraler, utviklet man i Norge en lignende byggeteknikk for tre. Norge hadde lenge hatt tradisjoner for å bruke trevirke i både bygging og kunst, blant annet i produksjonen av vikingskipene. Stavkirkene var toppen av kransekaka.

Felles for alle de ulike stavkirkene er verken dragehodene eller de utskårne portalene, men reisverket av såkalte «staver». Kirkenes tredører og korsblomster er nydelig utskåret. Dekorasjonene er en fascinerende blanding av kristne motiver og vikingtidens symboler. Hver stavkirke har sin egen sjarm og atmosfære, og selv om noen ser beskjedne ut på utsiden, kan innsiden skjule overraskende flotte utsmykninger. Forskere mener at det mest sannsynlig har eksistert nærmere 2 000 stavkirker i Norge. 28 av dem står den dag i dag. Urnes stavkirke i Luster er Norges eldste stavkirke. Urnes står på UNESCOs verdensarvliste og ble bygd rundt 1130. Heddal stavkirke er den største av de gjenværende kirkene. Kirken er 26 meter høy, 20 meter lang og 16 meter bred.

Ellers i går så ble det med et juletre med hjem når jeg hadde vært på en runde i skauen med hundene. Jeg hadde ikke tenkt å hente juletre, men noen hadde kuttet ned ei brukanes gran og ikke tatt den med seg. Den var litt i korteste laget, men jeg kan vel kanskje ha et juletre i såkalt normal størrelse en gang jeg også. Det viste seg i etterkant at det var pappa som hadde kuttet det ned og han hadde tenkt å hente det med traktoren litt seinere. For seint sa jeg, for nå er det på min veranda for å tine av seg litt av all isen som hadde festet seg på det.

Tidligere på dagen hadde jeg vært ganske effektiv, jeg hadde både vasket golv, skiftet på senga og vasket klær. Så når jeg hadde sliti meg rundt i skauen med hundene og slept med meg et juletre på vei hjem. Spist litt middag og dusjet, så var kvelden ennå ung. Hadeland glassverk i mørket har jo ligget å murret siden vi var der på dagtid tidligere i uka. Så fant jeg ut at jammen skulle jeg krysse det av lista. Det besøket får bli morgendagens juletanker.

Det ble en liten runde i Hønefoss før vi satte kursen mot Jevnaker. Vi gikk ikke i Hønefoss, men tok et par kjappe stopp, for det var litt julestemning jeg skulle dokumentere. Det har virkelig tatt seg opp de siste årene med julepynt alle steder. Helt greit det å lyse opp litt i mørketiden, men nå skal liksom alle overgå alle andre. 

På kvelden ble det tv til en forandring. Brian Johnson møtte Mark Knopfler der de sitter å mimrer og småsynger både den ene og den andres sanger. Suksessen var storartet, men berømmelsen var ikke så viktig. Det er noe å tenke over egentlig. Når det er slike programmer så kjenner jeg at jeg virkelig gleder meg til Countryfestivalen på Vinstra til sommeren. Neste år skal virkelig bli det året 2020 ikke ble.