Romjulskos

 

Etter knallvær første dag jul så ble det skikkelig snøvær andre dag jul. Men en tur med hunder ble det oppe i havna. Når det snør så er det ikke så godt å se hvor det er is eller ei, så da er det beste å kjøre en safe runde. Jeg har ingen planer om å besøke sykehus med brukket bein eller arm i disse tider. Fridager skal da brukes til annet enn å sitte på rumpa, men man skal ha det litt slaraffen mellom slagene. 

Lille julaften hadde jeg med kamera når jeg gikk en runde oppe i havna. Da fristet Norefjell med knall blå himmel der det lå å badet i solskinnet. Synd det er så korte dager nå, men jeg hadde kanskje rekt en time eller to i sola der om jeg hadde dratt etter jobb. Kanskje det blir en tur seinere i vinter, det er tross alt tre måneder til påske.

På lørdag hadde jeg bedt bort mamma og pappa på pizza. Siden vi var der julaften så er det greit at mamma slipper å lage middag en dag i romjula også. Første dag var vi der på rester, for hun lager alltid alt for mye mat. Kjekt å ha litt ekstra låter det. Jo litt ekstra, men når det er full julemiddag til fem personer dagen etter også, og det ennå er igjen litt ribbe... da er det ingen fare med at noen går sultne derfra.

Hundene har blitt skikkelig bortskjemte i romjula i alle fall. Bella er forholdsvis tidlig utsovet, så hun og kattene er ganske oppfinnsomme når de finner ut at dagen egentlig har startet. Så for å kunne sove litt lenger i romjula uten å ligge halvvåken å høre etter lyder på at det har funnet på noe spik, så har jeg tatt henne med i senga om natta. Da Ronja og Hailey fant ut det så stilte de seg opp også, slik at jeg til tider har hatt alle tre i senga. Jeg ligger med åpent vindu, så både Ronja og Hailey foretrekker å dele dyna med meg. 

Til tross for at de er nyvaskede hele bunten, så blir det både hår og litt bøss i senga. Så bare juletreet er høstet så havner de i stua igjen. Koselig med hund i senga ei natt eller to, men noe vane blir det ikke. I går dro Merethe og Marius hjem igjen, så nå er det det gamle vante her igjen.

Oliver har ikke gitt opp turkarieren sin. Han er flink til å tilpasse seg terrenget, så når stien blir våt så går han gjennom gjerdet og fortsetter på andre siden. For det er fremdeles fryktelig vått i skauen. Tælan lar vente på seg i år. Kanskje den ikke kommer før til neste år. 

Men resten av naturen er glasert.

Oliver synes det er gøy å klatre i trær, han blir ikke jaget opp i tærne, men det virker som han skal vise seg for hundene som ikke klarer å klatre i trær.

Imponerende kroppsbeherskelse på han.

Snurret rundt for en kontrollert landing.

Sekunder etter er det opp i neste buske.

Han klatrer en tre fire meter før han klatrer ned igjen, snur seg gjør han ikke før han nærmer seg bakken.

Han kikker seg rundt for å se om de andre ser på han når han færer opp den ene buska etter den andre.

Fortsatt god romjul og lad opp til nytt år på fredag.