Julebord

På fredag hadde vi julebord på jobben, nei ikke på jobben, men med jobben, på Sundvollen Hotell. Jeg gjorde som Askepott, smatt ut døra ved midnatt. Jeg beholdt begge mine sko på til jeg var hjemme igjen, så fikk ingen drømmeprins på døra i løpet av helga på leiting etter meg.

Jeg hadde det hyggelig på julebord. Det ble litt synging til underholdningen på scenen, det ble litt dansing til en musikk som var mer salsa enn swing. Men det er alltid noen som må snakke jobb når de tilbringer tid med de de jobber sammen med. 

Veit du hva jeg gjorde, sa en ene... Det gjorde jeg også, sa den andre... Vibecke hadde rød kjole, samme kjole var det ei annen ei som hadde også. Begge hadde lyst hår i så si samme frisyre. Så når et par av gutta på jobb stakk fingerne i siden for å kile Vibecke, så så bommet de et par ganger gitt. Ikke sikkert dama var fult så imponert etter 3, gangen... 

Skikken med julebord oppstod i middelalderen, da det var vanlig å la maten stå framme hele jula slik at fattige og omstreifere kunne forsyne seg. Før var det også vanlig å la restene etter julemåltidet ligge igjen på bordet julenatta for å blidgjøre de underjordiske eller gårdsnissen.

I eldre, nordisk tradisjon ble julebordet dekket julaften og stod dekket i alle fall julenatten, noen steder hele julen. På bordet skulle det brenne lys hele julenatten. Julenatten trodde man at familiens døde kom på besøk, så det var vanlig å lage et eget julebord til de døde, eller la julematen stå igjen på bordet til natten, slik at de døde kunne forsyne seg.

Julebordet kunne også ha en magisk betydning ved at man sikret seg neste års tilgang på mat. Det er likevel tvilsomt om dette viser at det er en ubrutt tradisjonslinje som strekker seg tilbake til det magiske innholdet ved det hedenske blotet ved juletider. Blotet var en rituell fest med magisk innhold for å fremme årsvekst og fred, noe vår tids julebord ikke innebærer. Julebord er egentlig ethvert spisebord dekket med tradisjonell julemat og juledekorasjoner.

På 1900-tallet ble julebord særlig en betegnelse på en stående buffé med kalde og varme retter i hoteller og restauranter i ukene rundt jul, og for firmafester i tilknytning til julen. Julebord i jobbsammenheng er en fest som markerer slutten på et arbeidsår, en slags overgangsrite der man oppsummerer året som har gått og ser fram mot det nye. Det er også en rituell markering av fellesskap med kolleger. Karakteristisk for julebordsfeiringen er en overflod av mat og alkoholholdig drikke. Svinekjøtt er en hovedingrediens i norsk julemat, og tradisjonelt har julebordet vært pyntet med et grisehode med eple i munnen som midtoppsats. Men det inneholder også gjerne regionale juleretter som pinnekjøtt, lam, rakfisk og lutefisk. Forløperen til det moderne julebordet dukker opp i tiden rundt forrige århundreskifte, med fremveksten av turisme og servicenæring.

I byenes øvre middelklasse var det mange som begynte å reise bort i julen, og både turisthoteller og restauranter i byene tilbød etter hvert egne julemenyer. Denne formen for julebord spredde seg gradvis fra den øvre middelklassen til resten av befolkningen, og fra byene ut på landet. Julebord slik vi kjenner det i dag er en skikk som har blomstret opp i etterkrigstidens velstandssamfunn. På 1960-tallet ble julebord en betegnelse på en stående buffet med kalde og varme tradisjonelle juleretter. Etter hvert ble ordet tatt i bruk om bedrifters og organisasjoners fester i førjulstida.