Julenek

 

Å sette opp julenek er en tradisjon som første gang ble omtalt på 1700-tallet. Da ble det beskrevet som en gammel skikk, hvor gammel vet vi ikke. Neket ble laget av utresket korn fra gården og ofte satt opp i nærheten av låven. Det finnes beskrivelser av mange ulike måter å henge opp neket på: i toppen av en lang staur, under eller over en krans av kvister i en grantopp, to nek i kryss på staur, oppe i et tuntre eller i et takmøne.

Skikken med å sette opp julenek spredde seg fra bygd til by, og fra slutten av 1800-tallet finnes beretninger om at nek ble kjøpt på torget og hengt opp i et epletre i hagen, eller i tilknytning til verandaen på sveitserhus. Som mange andre juletradisjoner blir juleneket tolket både som en hedensk tradisjon, der neket er et slags offer som skal sikre god avling på gården det kommende året, og som en kristen tradisjon, et uttrykk for at man i julen skulle vise barmhjertighet overfor alle, både mennesker og småfugler.

Bortsett fra neket, er det langt fram i tid sparsomt med opplysninger om at man markerte julen utendørs. Men fra Flå i Buskerud finnes en 1800-tallsskildring av en rognekjepp som ble dekorert og satt ved brønnen til jul. Lignende skikker kan ha funnets også andre steder, men kildene er sporadiske, og har ikke blitt sammenfattet noe sted.

Dørkranser ble beskrevet som en nyhet i en artikkel fra 1960-tallet, her er antagelig forbildet amerikansk og ikke tysk. Men på 1930-tallet ble det anbefalt å pynte utendørs med granbar i store syltekrukker eller kobberpanner på begge sider av inngangsdøren og med hjemmelagde fakler på portstolpene - man tar en fiskebolleboks, fyller den med gamle fiskegarnsrester, heller over billig fakkelolje og tenner på når den første gjesten skimtes nedi veien. I en julebok fra 1952 gis det også utendørs dekorasjonstips: "En søt idé er å sette et lite juletre med tente lys i sementurnen foran inngangen - eller feste et julenek på hver side av trappen. På selve døren festes en krone av røde tulipaner og grønne blad, klippet ut av julepapir.

Skikken med å ha juletre utendørs ser ut til å ha startet på offentlige plasser rett før 1920. Aftenposten skrev 14. desember 1920 at det store juletreet som Frelsesarmeen skulle reise på Universitetsplassen var på plass. Elektrisitetsverket hadde jobben med å reise det og sette på elektriske julelys. Planen var å tenne treet 17. desember og la det stå til og med nyttårsaften. Julen varte litt kortere den gangen.