Villa Fridheim

Opplev et av norges største og best bevarte hus i sveitserstil, bygget som landsted i 1892 av trelasthandler Svend Haug. På Bjørøya, midt i Krøderfjorden ligger villaen som et Soria Moria slott med sitt 30 meter høye tårn. I siste liten ble villaen reddet fra sanering i en brannøvelse i 1980. Kråkeslottet ble restaurert, og er i dag et eventyrmuseum.

Huset ble bygget etter tegninger av arkitekt Herman Major Backer. Bygningen er oppført i reisverk og den har to hovedetasjer, store arker mot sør og et tårn mot sørvest. Huset har usedvanlig store dimensjoner, totalt er den 1000 m2 fordelt på to hovedetasjer, kjeller, loft og tårnrom. Bygningen er sammensatt og asymmetrisk med et mektig villatårn. Opprinnelig hadde alle gavlene et trearmet knippespir der midtpartiet var like høyt som etasjehøyden i første etasje. Huset fikk da et sterkt visuelt uttrykk og det var et samlende grep om bygningens sprikende former. På grunn av de usedvanlige store dimensjonene i huset virker de kraftige bjelkene spinkle. Taket er tekket med skifer.

Villa Fridheim ble påbegynt 1890, og var ferdig i 1892. De brukte altså bare to år på å bygge dette store huset. Det er fordi dette var faktisk et slags ferdighus. Elementene ble laget i Drammen, fraktet med Krøderbanen opp til Krøderen og videre med båt til Bjørøya.

Det ble bygget av en mann som het Svend Haug som hadde en stor trelastforretning i Drammen.

Villa Fridheim er på 600 m2 i grunnflate, har 5 etasjer med tårnet som er 30 meter høyt og kjeller i tillegg, så her er det ca. 2000 mål hus med ca. 40 rom.

Men Svend Haug opplevde aldri å få bo her, han døde i 1891 (59 år gammel), så det var han kone Thea (født Sveaas fra gården Haug i Modum – derfor tok de navnet Haug. Svend het opprinnelig Svend Svendsen) som bygde huset ferdig. Hun flyttet inn her (bodde her hele året) med barna. De hadde 5 barn og med seg på lasset hadde de et tjenerskap på 5 som bodde sammen med dem her i huset.

De bodde her til ca. 1909, da var barna voksne og huset og hele øya ble solgt, og de flyttet nedover mot Drammen igjen (til gården Killingrud).

Da ble det pensjonat her, og det var det helt fram til 1960, bortsett fra under krigen, da det ble rekvirert og var tilholdssted for offiserer, og det var nærmest bordell virksomhet her. I 1952 var det pressesenter for verdenspressen, da det var olympiske leker i Oslo, med de alpine grener på Norefjell.

Men i 1960 kom det nye brannforskrifter som sa at det ikke lenger var lovlig å overnatte i slike trehus. Huset ble derfor stående mer eller mindre tomt, og det var ingen inntekter på det, så eieren hadde ingen mulighet til å holde det vedlike. Det sto slik i 20 år, og forfalt veldig – og i 1980 var det meningen at det skulle brukes som en brannøvelse (altså brennes ned) for brannvesenet og Sivilforsvaret. Men heldigvis – da skjedde det noe. Da fikk man tak i Riksantikvaren, Norsk Kulturråd, Buskerud fylkeskommune og Krødsherad kommune, og ved hjelp av midler derfra og en voldsom dugnadsinnsats, klarte man å restaurere huset.

Grunnen til at det var så viktig å ta vare på huset er først og fremst arkitekturen. Det er tegnet av arkitekt Herman Major Backer. Han har for øvrig også tegnet gamle Skaugum (som brant), Johanneskirken i Bergen og Norsk Vitenskapsakademi i Oslo.

Det sies at dette huset er det beste eksempel på akkurat denne arkitekturen som var populær i Norge en periode, og som kalles «den norske sveitser-stilen», med elementer fra middelalderen, sagatiden, vikingtiden, osv.

Innvendig er de originale detaljene intakt, vinduer, dører, helt ned til dørklinkene på noen av dørene er originale. Alt listverk er originalt, det finnes over 40 forskjellige profiler på listverk rundt i huset.