Hundens hørsel

Vi har vel alle opplevd det. Hunden noen hundre meter unna, opptatt med sitt. Og til tross for alle forsøk på innkalling fortsetter den med hva den nå måtte ha fore. I ditt stille sinn forbanner du all den tida som er kastet bort på dyre dressurkurs. Og selvfølgelig er det vitner til ditt nederlag. En gjeng med ungdommer står og kommenterer og flirer seg imellom. Da er det at du kommer på noe lurt! Fra lomma tar du opp et sjokoladepapir og rasler litt med det, og sekunder senere sitter hunden der, med logrende hale og tiggende øyne. 

Joda, hunden hører godt nok den, men i likhet med oss selv har den en utpreget evne til å lukke ørene for det den ikke vil høre! Vanligvis kan en hund oppfatte lyder på fire ganger så lang avstand som vi mennesker er i stand til. I tillegg kan den høre lyder som ligger betydelig høyere oppe i tonespekteret.  Et barn kan oppfatte lyder så høyt oppe som tyve tusen svingninger i sekundet, men kvaliteten på hørselen reduseres med årene. Det er grunnen til at de fleste mennesker i femti-seksti års alderen ikke lenger kan høre fuglesangen om våren. Hundens hørsel derimot kan identifisere lyder så høyt oppe som åtti til hundre tusen svingninger i sekundet! 

Hunden kan altså høre lyder som det for oss er helt umulig å oppfatte. Dette har man utnyttet i de såkalte «lydløse» hundefløytene. Tonen som disse frembringer, har et svingetall på godt over tyve tusen, og er derfor lydløs for oss, mens hunden hører den svært godt (hvis den vil!). Når en hund, tilsynelatende uten grunn, spisser ørene og får et vaktsomt uttrykk i øynene kan det komme av at den hører høyfrekvente lyder fra for eksempel flaggermus eller insekter. Lyder som det er umulig for oss å høre, men som er med på å prege hundens bilde av omgivelsene. 

Gjennom årtusenene har denne følsomheten for høye toner utviklet seg, for å dekke den ville hundens behov for en hørsel som kan hjelpe den under jakt på rotter, mus og annet småvilt. For et rovdyr er det helt avgjørende å kunne lokalisere et bytte ved hjelp av hørselen siden det ofte er denne sansen som gir det første varslet om at et bytte er i nærheten.  Hundene har en helt enestående evne til å lokalisere lyder. Du har sikkert sett det: Først spisser den ørene og retter hodet mot lydkilden. Deretter krenger den med hodet fra side til side. Disse bevegelsene bidrar til å bestemme lydkildens posisjon, både horisontalt og vertikalt, med en stor grad av presisjon.