Gårsdagens Nyttårsfeiring

Nyttårsfeiringen i går var stille og rolig hjemme her. (Bildene i forrige innlegg er noen år gamle, da naboen på andre siden av elva var hjemme og feiret) Men når det nærmet seg midnatt dro jeg, Patran og Leif til Hønefoss for å se på raketter. Naboene på andre siden av elva var ikke hjemme i år heller, så skal en se raketter må en ta en liten kjøretur. Merethe og Marius var hjemme med hundene, men med kun et fåtall av raketter er det begrenset på hvor mye det kan smelle. 

I går kveld hadde jeg med fotoapparatet, men det er ikke så enkelt å få til mange bra bilder med folk som kvemer rundt hele tiden. Raketter er jo øyeblikksmomenter i tillegg, så noe lang eksponerigstid er det heller ikke snakk om.

Vi sto på toppen av Arnegårdsbakken, så vi hadde hele byen for våre føtter. I og med at det var ganske mye tåke i går så kunne vi ikke være for høyt oppe for å se.

Jeg har vel så si aldri kjøpt en rakett i hele mitt liv. Ser ingen grunn til å bruke penger på slikt når det er så mange andre som åpner lommeboka si til sånt.

I dag er det fortsatt en blanding av regn og snø, så jeg fikk en våt tur med hundene i dag også. Men da er det godt å komme inn til vedovnen og sofaen igjen.

Det er liten variasjon egentlig, men de fleste har vel kjøpt sine raketter på samme stedet.

Om du ikke er spesielt interessert i bilder av raketter, så er det ikke mye annet du får i dette innlegget her. Men liker du bilder av dem, så har du mye å glede deg til...

Starten på noe nytt og uvisst, det er vel det samme som det er med et nytt år. 

Leif og Patran dro på kino i Sandvika i ettermiddag, så nå skal jeg, Merethe og Marius kose oss med ytrefile av gris og stekte poteter. Så må en vel lage litt bearnaisesaus til Merethe.

Nyttårsforsetter har jeg ikke i år, men planer har en så smått begynt å tenke på. Litt surfing rundt på andre nettsider for å lese års oppsummeringer, og andres planer for 2016. Da kan en fort få flere planer selv også.  Siden 2015 for min del ikke slo til på noen av valpeplanene mine, så ble ikke utgangspunktet slik jeg hadde tenkt heller. Men i 2016 er det helt sikkert at det ikke blir noen valpekull hos oss. Ronja har prøvd to ganger og til våren blir hun fire år. Siden hun har en knekt hjørnetann så blir det ingen utstillinger på henne heller, så nå er hun offisielt kun maskot, og sengekoks for Patran.

I løpet at 2016 blir det vel kull hos kennel Nobelflat på Sognafarets Belive In Me "Harley".  Da skal jeg nok ikke ha valp, men kanskje på det neste kullet. Jeg skal i allefall ha en valp etter henne en gang. Da er planen å trene såpass mye jakt med den, at jeg kan stille i brukshundklassen på utstilling.

Når klokka hadde passert midnatt lå kruttrøyken ganske tjukk etterhvert.

Hundene sov seg gjennom feiringen hjemme, så da har ikke jeg dårlig samvittighet for å nyte litt bråk i byen. Når rakettseansen er over, dro vi hjem for å sove. Store festligheter på nyttårsaften er det mange år siden jeg hadde. Tror det må være når vi feiret bryllup nyttårsaften 2003.

To ambulanser sto det på toppen av bakken når vi kom dit, de ville vel nyte noen raketter de også før de fikk noe å gjøre inn i det nye året.

De fleste som sto der var der for å se, men noen få hadde et par raketter med seg.

Når en ikke har tatt med seg stativ, så hender det at bildene blir slik isteden. Litt stilig da.

Det er vanskelig å få fram at noen raketter daler lenge og lager lange tråder.

Noen var som fontener som "aldri" stoppet.

Mange raketter var forholdsvis store også.

Når to raketter møttes i lufta ble det ganske unikt

For dyrenes del så kunne rakettene vært lydløse, men jeg må innrømme at når de stille henger i luften før smellet kommer så kiler det litt i magen. Forventningene skal en ikke kimse av, for om forventninger ikke slår til så blir man jo skuffet.

På turen i dag så jeg plutselig en firkant oppe i ei buske. Det første som slo meg var at noen hadde satt opp viltkamera, men ved nærmere undersøkelse... ja da jeg veit at jeg er nysgjerrig og stikker nesa mi i ting jeg ikke har noe med. Men om man ikke kjenner på stengte dører så kan en jo ikke finne ut om de er låst, for å si det sånn.

Nei noe viltkamera var det ikke, men en mink eller mårfelle. I og med at det hadde snødd i natt så veit jeg at den var funksjonbibel når det faktisk er forbudt å jakte i det hele tatt. I tiden 24. – 31. desember, samt langfredag, påskeaften og 1. påskedag er all fangst forbudt. I praksis vil det si at alle fangstredskaper disse dagene skal være satt ut av funksjon slik at de ikke fanger vilt. Jeg blir litt forbannet jeg da når jeg ser en oppspent felle uten et spor under.

Jeg skremte omtrent hjerteinfarkt på pappa, han så nemlig ikke at jeg stappa grankvist inn i fella, den smalt igjen med et mye høyere smell enn det jeg hadde forventet. I og med at han hadde snudd ryggen til og hadde hodet innen rekkevidde fra boksen, for å si det sånn, når det smalt. Oisann sa jeg, og jeg fikk et oppgitt blikk tilbake. Men han har vært på tur med meg tidligere og burde sett den komme.

Blir spennende å se til denne fella om en stund om den er spendt opp igjen. Det er sikkert flere feller som er satt opp også regner jeg med, ingen som setter opp kun en felle.

Godt det er flere fridager framover og en har hunder som trenger trim.

Med vind og en blanding av snø og regn så hadde vel ikke jeg vært så aktiv ute heller uten hunder.

Det er godt en har hunder da, så en slipper å sitte i sofaen og bli tjukk gjennom jula.

For en må ha formen inne for å være islaget på fjellturene til høsten.

Til høsten blir det bare ukjente topp tror jeg, også de kjente fine toppene. 2016 blir nok et fint fjellår for Sognafaret.