Hagefugltellingen 2016

I år går Hagefugltellingen av stabelen lørdag 30. og søndag 31. januar. For at skoler, barnehager o.l. skal kunne bli med har vi også inkludert uken før og etter selve helgen (23. januar til 7. februar). Alle oppfordres til å delta på Hagefugltellingen. Noter fuglene du ser i hagen din, og legg inn det du har sett på internett etterpå. Bli med på å kartlegge vinterfuglene i Norge du også!

Hagefugltellingen arrangeres hvert år i slutten av januar, og er et samarbeid med andre nordiske landene. Danmark, Finland og Sverige har gjennomført opplegget i flere år enn i Norge, som var med for første gang i januar 2008. En av målsettingene med hagefugltellinga er å sette søkelyset på hvordan klimaendringene endrer artssammensetningen for overvintrende fugler i Norge og Norden, samt å synliggjøre foreningenes arbeid med fuglevern utad.

Legg inn din rapport HER.

Det er niende gang at NOF arrangerer hagefugltellingen og de håper som vanlig på stor deltakelse. De forventer rapporter fra ca. 7.000 foringsplasser som vil involvere rundt 15.000 personer i alle aldre. Antall registrerte fugler forventes å bli minst 350.000 fordelt på et stort antall arter.

Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Volumet på innrapporteringen er nå så stor at de begynner å danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Klimaendringer

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser NOF tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet velger i økende grad velger overvintring.

Går vi noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang. 

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. 

Mislykket hekkesesong

NOF har hatt flere henvendelser i vinter fra folk som mener det er markant nedgang i antall fugler på foringsplassen. Våren og sommeren 2015 var en av de kaldeste på lang tid og snøsmeltingen kom seint i gang. Dette medførte stor mangel på larver og insekter og elendig hekkeresultat for mange fuglearter. 

NOF fikk mange rapporter om forlatte egg og døde fugleunger i meisekasser rundt om i landet. Derfor blir de ikke overrasket om hagefugltellingen viser en klar nedgang på flere arter, blant annet hos meisene. 

Regionale forskjeller

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Når det gjelder størst antall så er også kjøttmeisa på topp med 55.869 individer fra i fjor, etterfulgt av gråspurv, blåmeis, gulspurv, pilfink og grønnfink.

Ser vi på den fylkesvise fordeling fra i fjor er mange interessante forskjeller. For eksempel hadde Rogaland svarttrost og rødstrupe til stede på henholdsvis 91 prosent og 79 prosent av alle foringsplasser, mens i Hedmark, med sitt kalde og snørike innlandsklima, var tallene 10 prosent og 1 prosent. Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv.

Stor interesse for mating av fugler

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 16.000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400.000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterkulda. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid. 

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fôringsplass framstår ofte som en oase i et ørkenlandskap, og vil nok føre til at færre fugler dør. 

Invasjonsarter

Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Det kan være sisik i hopetall, flokker med dompap og grønnfink, eller store antall av flaggspett. I år er det rapportert om ganske stor innvandring fra øst av dompap. Denne flotte fuglen er meget populær hos de som fôrer fugler og i år kan mange få sjansen til å oppleve denne på sin fôringsplass. 

Hva skal telles?

Hagefugltellingen foregår ved at vi noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall vi ser på en gang av hver fugleart. Ser vi fugler som flyr over nærområdet, eventuelt andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. 

Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på hjemmesiden til Fuglevennen. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.