Den julianske kalenderen

Den julianske kalenderen ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr.

Kalenderen hadde 365 dager, pluss én skuddårsdag hvert fjerde år, dvs. en gjennomsnittslengde på 365,25 døgn.

Romerne visste at året var ca. et kvart døgn mer enn 365 dager, derfor innførte Cæsar én ekstra kalenderdag hvert fjerde år. Det var den greske astronomen og matematikeren Sosigenes som foreslo dette for Cæsar. Dette skjedde i år 47 f.Kr.

Dette viste seg å bli litt komplisert i starten, og romerne hadde i en periode skuddårsdag hvert tredje år i stedet. Julius Cæsars etterfølger, Augustus, ordnet opp i dette og bestemte at det skulle hoppes over tre skuddår og at det første skuddåret skulle være i år 8 e.Kr. Romerne forholdt seg naturligvis ikke til Kristi fødsel, de regnet ut fra grunnleggelsen av Roma. De mente at dette hadde skjedd i 753 f.Kr. Augustus krevde altså at 761 skulle være skuddår og deretter skuddår hvert fjerde år. Det er bare tilfeldigheter at det ble vårt år 8, og dermed delelig med 4.

Siden denne kalenderen er 0,0078 døgn (11 minutter og 14 sekunder) lengre enn det tropiske året, som årstidene følger, utgjør dette så godt som ett døgn feil i løpet av 128 år. Ett tropisk år varer 365,24219878 døgn (epoke J2000.0). Pave Gregor XIII rettet opp mesteparten av denne forskjellen med sin gregorianske kalender i 1582. I de katolske land korrigerte da man for et avvik på ti døgn. Dagen etter 4. oktober 1582 ble derved 15. oktober 1582. Det er denne kalenderen som brukes den dag i dag i det meste av verden.

Den julianske kalenderen gjentar seg etter nøyaktig 28 år. Dermed kommer skuddagene med samme ukedag og samme dato får samme ukedag etter et likt mønster med 28 års mellomrom. Den julianske kalenderen må ikke forveksles med den julianske dagkalenderen som er en kalender benyttet av astronomer for å tidfeste astronomiske begivenheter.

Tropisk år er betegnelsen på den nøyaktige tiden det tar Jorden å passere én hel runde rundt Solen, nærmere bestemt tidsrommet mellom to jevndøgn.

Et tropisk år er 31 556 925 sekunder eller 365 døgn, 5 timer, 48 minutter og 45 sekunder = 365,24219875 døgn (epoke J2000.0). Et vanlig kalenderår har som kjent bare 365 døgn, og det er for å veie opp for dette avviket at vi har skuddår.