Tjuendedagen

Blir det snø i dag, kommer det 20 snøfall før

sommerdag ( 14. April )

Tjuendedagen, 13. januar, etter norsk folkelig tradisjon den siste dag i julen. På primstaver fra Østlandet kan man finne en klokke, som Sankt Knut (7. januar), og det kan hete at «Tjugandedags-Knut jagar jula ut». Noen steder ble dette markert ved at man «jagde ut» julen med sopelimer. Enkelte holdt tjuendedagen for å være gamle nyttårsdag, i samsvar med at trettendedagen var gamle juledag.

Þorri - Fra 13. Januar til 11. Februar.
Þorri er den fjerde vintermåneden. I følge sagalitteraturen skal det i Þorri-måneden holdes Þorrablot - en fest for vinterskikkelsen Þorri - da ble det skålt til gudene. Det var skikk at husfruen, kvelden før Þorri-måneden begynte, gikk ut av huset og inviterte Þorri inn på samme måte som hvilken som helst annen gjest. Andre kilder sier at bonden skulle ønske Þorri velkommen med en gledesdans. I folketradisjonen er Þorri mennenes måned og hver mann kan velg sin dag i þorri. Ble det godt vær denne dagen var han heldig, men ble det styggvær var det et uheldig varsel for ham. Kvinnen skulle stelle særlig godt for sin ektemann.

I Þorri-måneden tar jotnen Frost full kontroll over naturen med god hjelp av sin sønn Snø og hans fire barn, Þorri (barfrost), Fønn (snø, fonn), Drífa (snødriv) og Mjøll (fint snøfokk, tørr nysnø). Vi finner igjen þorri i skaldediktningen helt opp til 1800-tallet.