Hundens syn

At hundene ikke kan se farger har lenge vært en godtatt «sannhet». Senere forskning har imidlertid vist at hundene til en viss grad kan oppfatte farger, selv om man vet lite om hvordan fargene blir oppfattet og hvor stor betydning de har for hunden. 

Enkelte forskere tror at hunden oppfatter selv de klareste og kraftigste farger som forskjellige pastellsjatteringer. Det man kan slå fast er at hunden har et visst fargesyn, men at det er dårligere utviklet enn hos mennesket. For hunden er det imidlertid andre sider ved synet som er viktigere enn fargesynet. 

I likhet med de fleste pattedyr, men til forskjell fra mennesket, har hundens øye en oppbygning som gjør det særlig effektivt under dårlige lysforhold. Dette henger sammen med rovpattedyrenes jaktsyklus, som innebærer størst aktivitet i grålysning og skumring. Under slike forhold fungerer hundeøyet langt bedre enn vårt eget. Du har sikkert lagt merke til at etterhvert som lyset blir svakere blir det vanskeligere å oppfatte farger. Alt glir over i forskjellige nyanser av grått og svart. 

Både hunde- og menneskeøyet inneholder to forskjellige slags sanseceller, kalt staver og tapper. Stavene sørger for sort/hvitt syn i svakt lys, mens tappene er viktige for evnen til å oppfatte farger. Hundens øye har en overvekt av staver noe som gjør det svært effektivt under dårlige lysforhold.

Det er lettere å få øye på noe som beveger seg enn noe som står i ro. Det er blant annet det byttedyrene benytter seg av når de så lenge som mulig fryser alle bevegelser. Først når jegeren har kommet så nær at faren for å bli oppdaget er overhengende, prøver de å flykte. Tenk bare på rypa eller skogsfuglen som stoler så fullstendig på sin vernefarge at den ligger og trykker helt til du nesten tråkker på den! 

En hund vil ikke ha noen mulighet til å kjenne igjen sin eier, på noen hundre meters hold, så lenge han står helt stille. Hvis han derimot beveger seg vil hunden lett kunne kjenne ham igjen på måten han beveger seg på. Denne følsomheten for bevegelse er selvfølgelig svært viktig for den ville hunden. Straks byttet prøver å komme seg unna vil det bli oppdaget.

En annen særegenhet ved hundens syn er den store synsvinkelen. Mens vårt syn dekker en vinkel på rundt 180 grader, kan hunden, avhengig av rase, ha et «vidvinkelsyn» på opptil 270 grader. Dette er svært nyttig, særlig i begynnelsen av en jaktsituasjon, hvor bevegelser blir registrert over et stort område. Men som en bieffekt av vidvinkelsynet bedømmer hunden avstand dårligere enn hva mennesket er i stand til.

Hunder er mer tilbøyelige til å stjele mat når de ikke blir sett. Professor Juliane Kaminski fra University of Portsmouth har nylig gjort en studie der resultatene tyder på at hunder forstår menneskers synsvinkel. Studien viste at når en hund får et forbud fra et menneske mot å spise, så er den fire ganger mer tilbøyelig til å bryte forbudet hvis rommet er mørkt istedet for lyst. Disse resultatene viser at hunder vurderer om mennesker kan se dem eller ikke. Det er ganske utrolig, fordi det impliserer at hunder forstår når mennesker ikke ser dem, noe som betyr at de kanskje forstår det menneskelige perspektivet, sier Kaminski i en pressemelding.

Totalt 84 hunn- og hannhunder deltok i forsøket.