Fasinerende skue

 

Noen kvelder får man tilfeldig vis se at himmelen ser ut som et maleri. Jeg har et varsel på telefonen som sier i fra når det er mulighet for nordlys, men det er ikke ofte man ser det veldig godt. Det er stort sett sterkest midt på natta, av en eller annen grunn. HER kan du gå inn på nettet for å se hvor du kan se hvordan det er hos deg. Snurr rundt på jordkloden og klikk der du bor.

Hvert ellevte år gjennomgår sola en periode med høy aktivitet, kalt solmaksimum. Vi er nå på vei mot et nytt solmaksimum, som vil nå høydepunktet tidlig i 2025. Den forrige slike toppen var ikke så kraftig, så det er derfor rundt 22 år siden vi hadde en periode med så høy aktivitet som nå. Fenomenet nordlys har fascinert folk siden tidenes morgen og påpeker at det er funnet 30.000 år gamle hulemalerier som illustrerer nordlys.

Det er en syklus for nordlysaktivitet, som styrer hvor ofte og hvor kraftig nordlyset er. 2025, 2026 og 2027 vil bli veldig gode år for å se nordlys også i sør. Nordlys vil skje oftere og være kraftigere i år og de neste to årene. Ofte kan nordlys ses enda bedre gjennom kamera, som jo er mer sensitivt for lys enn oss mennesker.

Dette nordlyset vi ser nå om kveldene er ikke forårsaket av en solstorm, men av et koronahull. Et koronahull er et mørkt område på sola som sender ut kraftig og rask solvind mot jorden og det kan føre til kraftig nordlys.

Koronahull er mørke, noe kjøligere områder i den ellers 1–2 million grader varme solkoronaen. All bevegelse i den ioniserte gassen i Solens korona styres av magnetiske felter. Disse feltene består av både lukkede bueformede strukturer og av feltlinjer som åpent strekker seg ut i det interplanetariske rommet og muliggjør partikkelstrømmer ut fra Solen.

Den tyske fysikeren Walter Grotrian observerte emisjonslinjer som ikke var kjent fra laboratoriestudier i strålingsspektret fra koronaen. Disse ble dermed antatt å stamme fra et spesielt solart grunnstoff og ble kalt «coronium». Den svenske fysikeren Bengt Edlén viste i 1939 at de ukjente emisjonslinjene fra koronaen stammet fra høyt ioniserte atomer i en tynn gass med temperatur fra én til tre millioner grader kelvin. Den høye temperaturen var en overraskende oppdagelse siden selve soloverflaten bare holder omkring 5800 kelvin.

Astrofysikeren Ludwig Biermann noterte seg i 1951 at halene til kometer alltid pekte vekk fra solen og han antok at det måtte skyldes radielle strømmer av partikler fra solen. Den norske vitenskapsmannen Kristian Birkeland hevdet allerede i 1916 at partikkelstrømmer fra solen var kilden til geomagnetiske stormer og nordlys.

Når solvind fra koronahull, med hastigheter omkring 800 km/s, treffer de magnetiske feltene som omgir og beskytter Jorden, blir disse utsatt for dynamisk og magnetisk trykk som umiddelbart fører til kraftige elektriske strømmer (Birkelandstrømmer) og til geomagnetiske forstyrrelser.

Kristian Birkeland var professor i fysikk ved universitetet i Kristiania fra 1898. Han ble berømt for sin forskning om nordlyset og sine kosmogoniske teorier. Blant hans mange originale og banebrytende oppfinnelser var også Birkeland–Eyde-metoden for fremstilling av salpeter.

For å underbygge sin teori samlet Birkeland statistiske opplysninger om nordlys, solflekker og magnetiske forstyrrelser i atmosfæren, og foretok observasjoner i arktiske områder. En forberedende ekspedisjon til Finnmark vinteren 1897 ble mislykket fordi han manglet kjennskap til de klimatiske forholdene, og deltakerne holdt på å omkomme under en snøstorm mellom Alta og Kautokeino.

1898 fikk han bevilget 15 000 kr av Stortinget for å bygge to små observatorier i stein på fjelltoppene Haldde og Talvik i Alta, i en høyde av 900 m o.h. Der oppholdt han seg vinteren 1899–1900 sammen med bl.a. Sem Sæland, som i 1899 var blitt hans assistent. Resultatene viste at det trengtes observasjoner av nordlys sammen med magnetfeltforstyrrelser fra et større område. Birkeland fikk opprettet observasjonsposter på Island, Svalbard, Novaja Zemlja og Haldde.

Selv rettet Birkeland sin interesse mot problemer av kosmogonisk art. Han forsøkte å forklare solflekkenes elleveårsperioder, studerte zodiakallyset, presenterte teorier om planetenes dannelse, Saturns ringer og stjernetåkenes opprinnelse, alt med bakgrunn i sine studier av katodestråler i magnetfelt. En del av hans teorier er senere bekreftet, men mange av de fenomenene som opptok ham, er ennå ikke fullt ut forstått.

Ladede partikler fra solen dras inn i atmosfæren ved hjelp av jordens magnetiske felt. De ladede partiklene kolliderer med nitrogen og oksygenatomer og danner et lysspekter av farger. Hvilke farger som oppstår kommer ann på hvilke type atom som er involvert i kollisjonen, og i hvilken høyde. Nordlyset eksisterer hele dagen, men vi kan bare se det når det er mørkt. Det har høyest aktivitet i februar og mars eller september til november.

Rødt lys oppstår over 240 kilometer i lufthøyde. Grønt lys i 160 kilometers høyde. Lillalys i 95 kilometers lufthøyde. Under 95 kilometer blir lyset blått. Aurora er det latinske ordet for daggry og refererer til den romerske gudinnen Aurora. Borealis er det greske navnet for nordavind. Dette navnet var i bruk helt tilbake til 1600-tallet og grunnen til at vi kaller det nordlys i dag.

For vikingene betød nordlyset at guden deres, Odin, hadde sendt valkyriene – mektige, kvinnelige dødsvetter – for å hente sjelene til avdøde krigere. Vikingene trodde at lyset kom fra refleksjonene fra valkyriens rustning. Om nordlyset meldte sin ankomst, endte det med stor feiring. Det lå stor ære i å dø i kamp, og det var en enda større ære i å bli hentet av valkyriene for å bli en del av Odins personlige hær. Det var kun de aller beste krigerne som ble håndplukket av Odin og fikk muligheten til å bli med tilbake til riket hans Åsgard. 

Samene trodde ikke at nordlyset var noe gledens tegn. For dem var himmelfenomenet mer som et spøkelsesaktig slør hvor lyset var de dødes sjeler. Disse sjelene skulle man la være i fred. Du måtte ikke se, snakke, vinke, plystre eller synge, for om lyset fikk ferten av deg, kunne det ta tak i deg og løfte deg opp i himmelen. I mer makabre sagn ble det også sagt at nordlyset kunne kappe av deg hodet om du ikke var forsiktig. At lyset var døde sjeler, ble også trodd andre steder. I Grønland trodde befolkningen at det var barn som ikke overlevde fødselen, og den amerikanske urbefolkningen mente at det var avdøde slektninger og dyr som var drept under jakt.