onsdag 8. mai 2024

Ei natt i villmarka

 hengekøyetur nedre kollsjøen

På tirsdag, siste dagen i april, ja jeg veit jeg er vel aktiv i forhold til å få ut ting jeg gjør, og enda så gjør jeg en god del jeg ikke deler her. Altså på tirsdag 30. april så plukket jeg opp Sofie i barnehagen. Vi dro ikke i fjøset eller på stranda. Nei vi dro hjem og pakket bilen, før vi plukket opp Kenneth hjemme hos han. Så satte vi kursen mot Nedre Kollsjø'n, det var jo en grunn til at vi var der på lørdagen før for å sjekke snødybden.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Litt mindre snø i veien var det blitt, men helt bart var det ikke blitt. Det sto en bil som hadde karvet seg bort på snuplassen med sommerdekkene sine. Men noen folk så vi ikke. Det var egentlig passe langt å gå fra bilen og bort til grillplassen. Bella ble utstyrt med kløv for å hjelpe til med bagasjebæring.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Siden det bare var jeg og Kenneth så ble det litt alternativ pakking. Skulle Sofie gått selv så hadde det tatt litt i overkant lang tid bortover, for ikke å snakke om når vi skulle ta av fra veien og ned til vannet. Da hadde hun vel ikke klart å gå selv engang. Men med sterk pappa så løser alt seg.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Vel framme så lempet vi av det meste og begynte å sette opp hengekøyene, finne fram maten og det vi skulle sette oss på. 

hengekøyetur nedre kollsjøen

Hundene ble bunnet i ei furu og slo seg fort til ro. Jeg var litt spent på Varga, for hun er jo ikke vant til å stå i bånd.  Men det gikk overraskende godt gjennom dagen.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Sofie satt rolig og ventet på at hengekøya skulle komme opp. Vi måtte finne noen trær i passelig avstand for to hengekøyer ved siden av hverandre. Om Sofie skulle våkne om natta er det jo greit å kunne strekke ut ei hand, eller løfte henne over i hengekøya uten å gjøre noe stort nummer av det.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Sofie er veldig hjelpsom med plugger og barduner.

hengekøyetur nedre kollsjøen

De som ikke var i bruk ble brukt til å leike med. Det skal ikke så mye til å aktivisere små jenter.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Vi kunne høre fossebruset fra to fosser, så smeltingen har gjort så det har blitt stor vannføring,

hengekøyetur nedre kollsjøen

Hun ble sittende oppe i lyngen og leike med pluggene en god stund.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Men når vi tente opp i grillen så ville hun ha pølser til middag hun også.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Hun har vært med bestemor og fyret i ovnen, så hun veit at det er lurt å blåse litt på så det tar litt bedre fyr.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Så tok det bra fyr og pølsepakkene kunne hentes fram. Det var både vanlige pølser og baconpølser med ost inni,

hengekøyetur nedre kollsjøen

Kenneth var grillmester og vi ventet på at pølsene skulle bli ferdig grillet. Engangsgriller er jo ikke brukanes til annet enn pølser. De varer ikke så lenge.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Hun har begynt med lange og uforståelige samtaler med babbel. Så disse pølsene hadde hun utrolig mye å fortelle om.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Endelig var den første grillpølsa ferdig, og den ble spist med god appetitt. 

hengekøyetur nedre kollsjøen

Jeg fikk meg pølse også med ketchup og stekt løk.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Litt etter normal sengetid så ble soveklørne inntatt i soveposen. Jeg hadde med en håndfull skinnfeller for at vi alle tre skulle få en varm natt.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Hundene slo seg til ro når Sofie hadde sovnet. Jeg og Kenneth ble sittende å snakke til mørket senket seg. Da begynte det å bli riktig så nustrint, så det var godt å ha på seg reine sokker, joggebukse og ullgenser.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Hailey og Bella lå litt lenger våken enn det Varga gjorde.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Hun ble nok skikkelig sliten av så mye nytt å følge med på rundt seg hele ettermiddagen.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Hr Yr hadde spådd 9 varmegrader om natta, men det var nok ikke mer enn ett par. Det kom en kald vind innimellom, så det var greit at det var noen humper i terrenget som hundene kunne få ly av.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Det var ei and som svømte rundt, fløy en runde og svømte videre. Den leitet nok etter maken sin. Det så ut som de var flere da vi hadde vært der noen dager tidligere.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Jeg våknet ved 5 tiden og så til hundene. Da var det et par orrhaner som pludret et godt stykke borte. Det er trivelig lyd å våkne opp til.

hengekøyetur nedre kollsjøen

De så til å kose seg i morgensola. De hadde vært helt stille gjennom hele natta, så de satte nok pris på å campere i det fri de også.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Siden det var helt stille i hengekøyene til Kenneth og Sofie så la jeg meg til å sove litt til. Det er jo bare å nyte slike morgener.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Jeg våknet ved halv ni tiden av lyder fra hengekøya til Kenneth. Jeg sto opp for jeg måtte tisse.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Hun hadde kommet over til Kenneth ved halv seks tiden på morgenen. 

hengekøyetur nedre kollsjøen

Når jeg hadde vært på do så var det ei som var storfornøyd med å se meg igjen. Jeg tok henne opp på armen så Kenneth fikk kommet seg på do også. Hun er en skikkelig solstråle så sant hun ikke er sulten eller trøtt.

hengekøyetur nedre kollsjøen

På med klær og da var det på tide med litt frokost

hengekøyetur nedre kollsjøen

Sofie er veldig hjelpsom og frokosten blir servert på det provisoriske bordet vårt.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Hun er gavmild og passer på at Kenneth får både polarbrød, smør og banan.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Hun spiste godt med mat til frokost og vi koset oss masse alle tre.

hengekøyetur nedre kollsjøen

Alltid trivelig å spise frokost med flere. Etter frokost pakket vi sammen og bega oss bort til bilen igjen. Ingrid hadde stått opp når vi kom hjem og var lykkelig for å slippe å sove ute før det ble sommer. Men neste gang slipper ikke hun unna heller. Vi har nok av skinnfeller å ta med oss på tur.


tirsdag 7. mai 2024

Simarudkollen

 simarudkollen ådalen

Varga var med på jobb, for på ettermiddagen hadde vi avtalt tur med Åse, Frida og Una. Hestene til Åse var ikke interessante, men Una og Frida var stor lykke. 

simarudkollen ådalen

Vi fulgte stien fra jordekanten hos Åse og la i vei oppover lia.

simarudkollen ådalen

Hæ, må vi vente så dere skal sjekke hørselen vår? Får vi løpe litt til når den er sjekket?

simarudkollen ådalen

Det gikk ikkesti hele veien, men Åse prøver å gå runden endel der det ikke er sti ennå, slik at det kan bli en bra runde som er lett å finne.

simarudkollen ådalen

Vi skravlet i vei i lettere kupert terreng. Det var lengesiden vi hadde vært på tur nå. Måtte vært siden vi var på Brannhytta på Fjøsvikfjellet fant vi ut. Det skulle ikke gå så lenge før vi tok neste tur, ble vi enige om.

simarudkollen ådalen

Det er fint i Ådals dype skoger, og kommer du langt nok inn i Ådals dype skoger så kommer du til Sokna.

simarudkollen ådalen

Over haugen og brått var vi i enden av Hvalstjern. Der var isen så si borte, så hundene kunne få seg drikke.

hvalstjern simarudkollen ådalen

Noen hadde laget en krakk i vannkanten, så vi kunne satt oss ned for å nyte ettermiddagssola

simarudkollen ådalen hvalstjern

Ingen av hundene lot seg friste til et bad

simarudkollen ådalen hvalstjern

Vi krysset over i enden av Hvalstjern, der lå det is på vannet og noe snø. Vi hoppet fra tue til tue og håpet st vi klarte å holde oss tørre på beina. Det håpet brast for min del. Så var det bare å klatre oppover åssiden for å komme til toppen. Heldigvis var all snøen smeltet der, så vi hadde kommet oss opp uten å henge i tauet som noen hadde knytt opp.

simarudkollen ådalen

Bratt nok når man ser seg tilbake

simarudkollen ådalen

Derfra var det tydelig sti helt ned igjen, tilbake til Åse.

simarudkollen ådalen

Mye furuskog og fjellrygger man kan følge.

simarudkollen ådalen

På toppen av Simarudkollen er det en varde og ei postkasse med turbok.

simarudkollen ådalen

Jentene brydde seg særs lite om utsikten. Men vi andre sto litt å så utover Ådalen. Stien fortsetter rett over kollen og ned på andre siden ned mot den gamle linna.

simarudkollen ådalen

Varga samarbeidet bra for et utsiktsbilde, før det var full fart igjen.

simarudkollen ådalen

Dette var utsikten vi kunne nyte helt ned i skauen igjen når vi var kommet ned fra kollen. Gjør ikke noe med bratte oppoverbakker når man får utsikt på toppen.

saueskalle

Noen hadde hengt opp en saueskalle i et tre. Det så ut til at den hadde hengt der noen år.

blåveis

Det var blå tepper av blåveis

hvitveis

Etterhvert dukket det opp noen hvitveiser også

skausti

Her var det mer folk som hadde gått, så stien var tydelig lang vei.

simarudkollen ådalen

Stien ble breiere og snart var vi nede på grusveien som går parallelt med E16

ådalen hvit gjeterhund

Den kunne vi følge helt tilbake til bilen igjen. Takk for turen Åse.