Fetsund lenser

Lenge siden jeg og Marius har vært på tur, så når jeg spør om vi skal ta en tur til Fetsund så ble han med. Kort fortalt så var besøket ved Fetsund Lenser skuffende, så da det begynte å regne var googel vår venn. Jeg fant flymuseum og Marius fant flymuseum, så da satte vi kursen mot Gardermoen. Når jeg stilte inn GPS'n så var ikke det til samme museum som det Marius hadde funnet. Hmmm Gardermoen har to flymuseer... 

Fetsund Lenser er et nasjonalt kulturminne, fløtningsmuseum og våtmarkssenter ved Glommas utløp i Øyeren ved Fetsund i Lillestrøm kommune. Fetsund Lenser ble opprettet som tømmersorteringsanlegg i 1861, og nedlagt da fløting av tømmer i Glomma opphørte i 1985. I dag er det en del av MiA - Museene i Akershus. Autentisk fløtingsanlegg som byr på spennende historie med utstillinger både ute- og innendørs. Fløtingsanlegget er et nasjonalt tekniskindustrielt kulturminne. Ute på anlegget vil du også se hvilebrakker og arbeidsbåter som er i daglig drift.

Fra 1861 til 1985 var Fetsund lenser, ved siden av Bingen lenser i Sørum selve krumtappen i Glomma-tømmerets ferd fra de dype innlandsskogene til industrien og sagbrukene i den nedre delen av vassdraget. Fetsund lenser var i årtier en av de største sysselsetterne på Romerike med over 300 arbeidere på det meste. I august 1990 åpnet Fetsund Lenser som fløtingsmuseum. Museet omfatter i dag et 2,5 kilometer langt fløtingsanlegg i vann, samt 25 bygninger på land. Anlegget i vann er et unikt industrielt kulturminne, som det eneste gjenværende fløtingsanlegget i sitt slag i verden.

Gjennom flere hundre år var fløting den eneste måten å få fraktet tømmer over lengre avstander, og det var først i 1960-åra at lastebil og jernbane ble et reelt alternativ til fløting. Fløtinga i Norge henger naturlig sammen med skogsdrift og behov for trevirke. Glomma, Norges lengste og mest vannrike elv, har til alle tider vært et av de viktigste fløtingsvassdragene i landet. Her har det antakelig vært drevet fløting allerede fra 1300-tallet, men det ble for alvor fart i fløtinga da oppgangssagene kom på 1500-tallet.

Helt fram til de siste tiårene før nedleggelsen av Glomma-fløtinga, var flere hundre mennesker sysselsatt med fløting i landets største fløtingsvassdrag. Mange kombinerte skogsarbeid om vinteren med fløting om sommeren. I skogen ble tømmeret hogd og kvistet før det ble kjørt fram til elvebredden. Her ble tømmeret målt og merket med et tømmermerke, slik at fløterne kunne se hvem som skulle ha stokken. Tømmeret ble så lagt opp i en tømmervelte i påvente av våren, da velta ble slått uti elva. Mange skogsarbeidere skiftet da ut sag med fløterhake og gav seg i kast med å få tømmeret nedover elva.

Forskjellene var store mellom løsfløteren og lensearbeideren. Løsfløting i strie deler av Glomma kunne være et farlig arbeid og det fortelles om flere dødsulykker. Det hendte ofte at tømmeret satte seg fast og ble til digre tømmervaser som fløterne måtte løse opp. Noen ganger måtte de ty til dynamitt for å få løsnet vasene. Dette forekom ved fossefall og stryk, som Funnefoss i Nes kommune og Bingsfoss i Sørum.

På de store sorteringslensene ved Fetsund og i nedre Glomma var elva derimot rolig og hvor arbeiderne stort sett gikk tørrskodd på flåter i elva. Ei tømmerlense kan defineres som sammenhengende tømmerstokker med hensikt å lede eller samle tømmeret. Stokkene er lenket sammen med jernringer.

Til å forsterke lensene mot trykket fra alt løstømmeret er lensestokkene forankret til faste installasjoner i elva. Blant annet steinkar som består av en laftekonstruksjon fylt med stein. I tillegg er lensene festet til påler, pålebind eller galger (avledet av fransk duc-d’Albe – frittstående fortøyningspunkter). Galgen består av påler satt sammen som en kjegleform. Fra elvebunnen og til toppen er galgen ni meter høy. Pålene blir slått ned opp til fire meter ned i elvebunnen.

Det var flere sorteringsanlegg for tømmer i Norge. Fetsund lenser var et av de største og et knutepunkt for fløtinga i Glomma. Arbeidet var sesongbetont, og varte som regel fra mai til oktober. På det meste arbeidet over 300 mann her i sesongen. Noen hadde også helårsarbeid ved bedriften.

Sorteringsanlegget på Fetsund ble tatt i bruk i 1861. Tidligere hadde sorteringen foregått ved Bingen Lenser, noen få kilometer opp i elva i Sørum Kommune. Men da Kongsvingerbanen ble anlagt, ble det bygget ei bru over Glomma ved Fetsund. Brukarene var så smale at det var umulig for slepebåtene å komme igjennom med tømmerslep. Derfor ble sorteringsanlegget flyttet nedenfor brua, til Fetsund.

Bingen lenser ble omgjort til en attholdslense (tømmerlager). Her kunne det ligge millioner av tømmerstokker. Fra Bingen slapp lensearbeiderne tømmeret i porsjoner ned til Fetsund lenser. Ved Fetsund ble tømmeret fordelt til de to lenseanleggene som lå på hver sin side av elva. De fleste tømmerstokkene ble buntet i store buntemaskiner med 500 stokker i hver bunt. Dette tømmeret ble så slept videre med en slepebåt gjennom Nord Europas største innlandsdelta og ut i Øyeren.

I sydenden av innsjøen ble tømmerbuntene løset opp og fløtet videre nedover til det kom til sorteringsanlegget Glennetangen Lenser i Østfold. Her ble tømmeret finsortert og buntet på nytt. Mye av dette tømmeret skulle til papir- og cellulosebedriften Borregaard i Sarpsborg. Slepene over Øyeren var de største buntslepene i Norge med opptil 200 000 stokker.

Med unntak av de siste årene før nedleggelsen i 1985, fungerte Fetsund lenser også som et sorteringsanlegg for tømmer. Alle stokkene hadde et tømmermerke slått inn på stokken. De stokkene som skulle til lokale sagbruk eller papir/cellulosebedrifter i Fet, Lillestrøm, Strømmen og Rælingen, ble sortert ut før de store buntemaskinene. Det lokale tømmeret ble buntet for hånd med en vinsj og de ferdige buntene ble slept med mindre slepebåter til sitt bestemmelsessted.

Mange av lensearbeiderne ved Fetsund jobbet her hele yrkeslivet. 50-60 sesonger var ikke uvanlig. Yrkesstoltheten var stor og samholdet sterkt blant arbeiderne helt fram til nedleggelsen høsten 1985. Lensearbeiderne hadde en egen fagforening, Fetsund Lensearbeiderforening, som var tilknyttet Norsk Papirindustriarbeiderforbund og senere Norsk Skog- og Landarbeiderforbundet.

De fleste arbeiderne ble rekruttert lokalt men bedriften knyttet også til seg sesongarbeidere fra områder som Odalen og Solør. Enkelte av de lokale hadde også helårsarbeid ved lensene hvor de blant annet jobbet med restaurerings- og vedlikeholdsarbeider på anlegget. Fetsund lenser hadde også egen smie, snekkerverksted, båtbyggeri og mekanisk verksted. Ved de to sistnevnte stedene ble det produsert over 400 kravellbygde robåter og 40 mindre stålbåter. Fra ca. 1950 og frem mot nedleggelsen hadde lensene også en funksjon som hovedlager for reservedeler for hele Glomma-fløtinga.

Fetsund lenser var også administrasjonssenter for Glomma fløtningsdistrikt åtte, som innbefattet Bingen, Fetsund lenser og Akershus-delen av Øyeren. Fra 1960-tallet ble stadig mer av tømmeret fraktet med lastebil og flere sagbruk og treforedlingsbedrifter nedlagt. Dette fikk store konsekvenser for fløtinga i vassdraget, hvor det meste av tverrelvfløtinga ble lagt ned frem mot 1970. 

Ved Fetsund lenser ble arbeidsstokken kraftig redusert utover i 1960-åra. I 1965 arbeidet 118 mann ute på fløtingsanlegget. Fire år senere var antallet redusert til 30. Dette skyldtes at anlegget på østsiden av elva ble lagt ned (etter 1965-sesongen) og mekanisering av det gjenværende anlegget på vestsiden før 1969-sesongen. I 1985 ble Glommafløtinga nedlagt og Fetsund lenser stengt av etter 124 års drift.

I dag er museet Fetsund Lenser er et unikt industrielt kulturminne og er det eneste bevarte fløtingsanlegget i sitt slag i verden. Ved Bingen lenser i Sørum står det også igjen 51 store steinkar etter fløtinga. Disse steinkarene er helt unike kulturminner i nasjonal og internasjonal sammenheng.