Når Natt&Dag dukker opp, da er sommeren rett rundt hjørnet. Det har så vidt startet å spire i drivhuset, jeg har fått et par paprikaplanter av en som hadde sådd seg litt mange. Så jeg håper nå på noe jeg kan høste på seinsommeren.
Dua mi hadde planleggingsdag i barnehagen på fredag, så jeg hentet henne torsdag ettermiddag. Ingen grunn til at vi måtte opp med vekkeklokke når vi like godt kunne sove. Morner man ikke må opp, de er det bare å nyte. Løvetann og filoler er også kommet i grøftekantene.
Det er en stund siden jeg har gått denne siden her utover, men den er fredelig når man skal trilletur og potensielt sove på tilbaketuren. Vi møtte noen biler og noen traktorer. Bøndene har startet på våronna si rundt her.
Så ble det en dubb og lading av batterier. Patran skulle nemlig ta seg en tur i helga, da hun skulle jobbe. Tante er veldig grom, så da er jeg bare en fjern assistent når de slår sine knoker sammen. Så mens vi ventet på at tante skulle komme så trillet vi en tur.
Varga er ikke helt vant til å gå tur med vogn ennå, men hun blir flinkere for hver gang. Det er nå kos med disse små som man har til låns. Nå har hun begynt å skravle litt mer for hver gang jeg ser henne. Tante har hun sagt lenge og de siste dagene har det kommet Bella også. Pus og traktor snakkes det mye om, så det tar nok ikke lang tid før hun snakker som erter ut av en sekk.
Hos meg har hun ikke noe sandkasse, men vi har da grus rundt veggene. Både hunder og katter holder seg i nærheten når vi kler på oss for å lufte oss litt før middag.
Bøtta ble full av grus, men grus er tungt å bære rundt på.
Hun er veldig lik pappan sin når han var liten. Skal klare alt selv og sliter på med ting som egentlig er i tyngste laget.
Etter en stund fikk jeg overtalt henne til å tømme ut grusen og leite etter furukongler. De er jo mye lettere å bære på enn grusen.
Så var konglesamlingen i full gang.
Varga lurte veldig på hva hun hadde i bøtta si, så hun diltet med i håpe om å få ei kongle.
Varga er aldri langt unna Dua mi. Det skjer jo alltids noe når hun er her.
Vi tok med bøtta med furukongler hjem og satte oss på krakken under bjørka.
Så kunne konglekrigen starte
Bella er heller ikke langt unna når Sofie kaster kongler.
Jeg har kastet inn mye ved inn i skjulet de siste ukene, så da har hundene sniki til seg noen fliser som har vært i traktorhengeren. Da gjelder det å passe på disse flisene når man først har fått tak i dem.
Solstråla til bestemor det.
Når det nærmer seg middagstid så gikk vi inn. Da ble det bading i badekaret og så var det på tide å finne senga til kvelds.
En begivenhetsrik dag for ei lita jente er over for denne gang. En ny dag venter om noen timer.
Fredagen ble det en slakk morgen. Når man ikke skal noe så kan man ta det med ro. Det ble mye kos på Varga. Men med fint vær så måtte vi ut for å finne på noe denne dagen også.
Man må finne noen steder som hvitveisen blomster, så en kanskje får noen stemningsbilder. Det er ikke så ofte man får noen bilder av henne når hun er alvorlig. Hun ler mye og smiler med hele fjeset som regel.
Naturens under studeres nøye
Oliver lurte på hva vi holdt på med borti veikanten, så han kom for å sjekke.
Ikke så mange som manglet til slutt
Oliver er godt fornøyd med å få bli med, han er sjelden vond å be når han tror det blir tur.
Han har det ikke travelt han
Når man har tillitt i bunnen så tar man alt som kos
Når man må poengtere hvem som er sjefen
Sånn koser vi oss
Thank you so much for your lovely comment. Thank you in the name of my husband too.
SvarSlettHere, this Post is such a lovely story of childhood, of nature and the wild landscape.
Hugs by Heidrun
Det er godt at alle dyrene holder hverandre i øra! Varga føler nok at hun må passe ekstra godt på Sofie som er så lita.
SvarSlettSofie is just so cute and Varga is such an attentive babysitter!
SvarSlettAwww, it's great to see them all together this way.
SvarSlettVilka mysiga dagar, precis som det brukar vara när ni är tillsammans 😊
SvarSlettJättefina bilder och särskilt på de två tjejerna och Oliver.