Årets lykkeligste stunder Liste #52

Årets lykkeligste stunder... Ja i år har det vært høye topper og dype daler. De lykkeligste stundene jeg har opplevd har jeg ingen bilder av, men jeg håper jeg får tatt noen av dem i 2020. Det har blitt mye fotografering i år. Det har blitt investert i nytt kamera som det tok en stund å venne seg til å bruke, men det er nå noe eget med en speilrefleks da.

Når en sitter nå på slutten av året og tenker tilbake på et år som har gitt både opp og nedturer. Men det er vel sånn når en skal oppsummere et år som har gått, det er sjelden det bare er en eneste vei det går. Det glimter til litt andre veien også til tider. Man må bare kjenne etter... Ta deg tid til å klikke på linkene så får du turopplevelsene en gang til om du har fulgt med hele året, eller du får se dem for første gang...

For at du enklere kan følge vår hverdag kan du like siden på Facebook i 2020

Jeg begynte med å bruke stativ og endel manuelle innstillinger på kamera. Til tider fikk jeg knallbra bilder, som jeg var virkelig fornøyd med, andre sleit jeg litt med å få til i det hele tatt.

I januar verserte det en 10-års utfordring rundt om i sosiale medier. 10 år er egentlig ikke så lenge, men når en tenker tilbake så er det mye som har skjedd på de siste 10 årene. HER er 10-års innlegget mitt. Det nye året startet ikke så bra, blir litt tanker på en nyttårsaften når en egentlig skulle hatt 15 års bryllupsdag. Så 2019 ble for meg et år hvor jeg måtte finne ut hva jeg ville og gå inn for at jeg skulle få et LYKKELIG år, eller resten av livet forhåpentligvis. For vil man bli glad så må man gå inn for det. Man kan ikke synes synd på seg selv og forvente at alle andre også skal synes synd på deg. Nei man må ta tak i livet sitt og hva man vil med det. Sette seg mål som en jobber tålmodig mot.

Det ble mange flotte fototurer gjennom januar. Hønefoss på vinterstid kan være ganske flott. Om du klikker deg inn i arkivet på høyre siden så får du mange bilder fra flotte opplevelser i januar. Jeg var på Naturhistorisk museum på foredrag om Ubudne gjester i kroppen. Lærerik, men guffen opplevelse. En får holde seg unna usosialiserte strøk i verden.

Vigelandsparken på vinteren er også en ny opplevelse. Mye folk er det der sommer som vinter. Dagen ble avsluttet med pizza på Peppes sammen med alle ungene med partnere. De hadde nemlig innkassert jule/bursdagsgavene sine, Escaperoom i Oslo.

I starten av året ble det noen EFIT, men det ga ikke så mye glede eller nye lesere. Det ble mest som en variasjon.

Haileys eneste utstilling i år ble NKK Bø. Ikke den helt store plasseringen da hun var litt drug. Kom vel til den konklusjonen at jeg ikke skal stille henne mer da jeg ikke kan ha valper på henne på grunn av røntgen av beina. Helt tragisk for en så flott hund, så jeg må bare la være å tenke på det.

Vinteren i år bød på mye snø så det ble mange skiturer på jordet. Ulempen var at det stadig kom ny snø så det var stadig brøyting av både veien og skiløypa.

Jeg og Lita dro til Oslo for å spise og gå i teater på Nationalteateret. Vi laget til i garasjen så nå har begge hundegårdene varme hus så Ronja kan være ute hun også når jeg er på jobb. Da slipper mamma å lufte henne midt på dagen. Både hun og pappa er hjemme stort sett, men det er forskjell på å være hjemme og måtte være hjemme for å lufte noen.

Med påsken så ble det vår på ordentlig. Det ble ikke bare to sifrede tall som var røde, men helt opp på tjue tallet. Jeg lå flere dager i bare undertøyet i sola og ble riktig så brun på hele kroppen. Planen var å vaske ned kjøkkenet i påsken så jeg kunne få malt det. Men med knallsol hele påsken så ble det utsatt uten nevneverdige tanker. Tekkfuglene kom tilbake og tranesangen ljomet i skauen.

Etterhvert som våren ble mer og mer sommer så ble det flere og flere turer, både i kjente og litt mindre kjente omgivelser.

Det er herlig på Lagmannskollen, passe ettermiddagstur etter jobb. Utover sommeren ble det stadig noe klatring oppover fjellsider. Mange flotte bilder i litt variabelt vær. Tungehøgda ble trasket, om ikke helt til endes, men en flott tur i solskinn. En ettermiddagstur til Brøgåsen med Hilde.

Jeg var meg på kuslipp på Hjelmerud. Bildene ble fordelt over flere dager i bloggen. En tur til Lauskardfjell som vi måtte gi opp i fjor høst ble til gjennomført i mai. Tjuvenborgen og over Hestebrenna har jeg hatt noen år på rad nå. Nesten det samme som at en må på Bukollen hvert år.

Jeg og Patran dro til Sverige for å hilse på vårt nye håp, Bella Jeg gikk til Godly i pinsen, egentlig for å finne Venekollsetera.

Når det ble midtsommer startet den første ferieuka mi. Da hadde jeg og Patran planlagt kjøretur til Stavanger.



Men først rakk jeg en tur til både Gråfjell på Norefjell og Skardsvarden på Sørbølfjellet. Det ble noen høydemeter på forsommeren i år. Resten av sommeren besto i korte oppdagelses turer for Bella, for å få henne trygg i de fleste situasjoner. Siden det ble skikkelig varmt ble det badeturer både i elva og i Tyrifjorden på henne.

Det ble mange nydelige solnedganger fra verandaen, både når jeg hadde ferie og ukene i mellom feriene. Det gjelder å kose seg når man ikke skal noe som man må...

August ble innledet med prosjekt Ei hand å holde i. Jeg hadde liten lyst til ennå en vinter uten noen å finne på noe sammen med. Det ble mange bøker iløpet av året også. Mye lesing av mye forskjellig, ikke alle bøkene var like fine, men de ble nå lest.

Midt i august kom jeg igang med fjelltuer igjen. Tur inn til Ørneflag 1243 MOH var en grei oppstart. Det endte opp med 450 gram multer som Hilde fikk med seg for å redde julaftens dessert. September ble innledet med den største hundekarantene i Norge noen sinne. Grensa til både Sverige og Danmark ble stengt for hunder, alle arrangementer ble avlyst og saken fikk stor medie dekning både i inn og utland.

Men vi konkluderte raskt med at det ikke var så smittsomt. Vi holdt oss litt mer hjemelig ved, men tok nå runden rundt hengebrua innimellom. Vi lurte oss til noen fjellturer til både Likkistefjell og Blåfjell i september. Må passe på før snøen laver ned i fjellet. Midt i september var mange fjelloverganger stengt av snø allerede for de med sommerdekk.

Etterhvert som høsten kom startet jeg på valpekurs med Bella. Det ble ikke så mange utstillingene, men vi kommer sterkere tilbake neste år da det er tellende resultater. Jeg var mer sosial, for har man planer om å møte noen så må man faktisk ut, de kommer ikke hjem til deg i sofaen.

Høsten gikk over i vinter da den første snøen kom i midten av november. Bella var blitt stor jente og jeg var blitt kvitt mye frustrasjon som jeg hadde slitt med gjennom sommeren og høsten. Jeg satte stor pris på de firbeinte som trofast kom for å kose seg i sofaen på kveldene. En tur i fjøset på Hjelmerud fortsatte jeg med. Det er kos med større dyr også når de koser seg i fjøset.

Jula nærmet seg og det ble vel i overkant flere hundebilder med nisselue på enn det pleier. Noe hand og holde i ble det ikke dette året, så jeg får kanskje finne på noe annet i 2020. I hele 2019 så hadde jeg både håp og trua, sa ja til det meste og så det positive i det meste. Det hjalp ikke akkurat på noe, så i 2020 skal jeg si nei til alt og bare se negativt på ting. Så kanskje det løser seg i 2021?

2019 har vært et rart år på mange måter. Jeg har vel aldri vært så rolig noen gang som det jeg har vært i år. I sommer ble det mye sitting på verandaen i lange varme sommerkvelder, i jula har det blitt mye sitting i sofaen i lange mørke kvelder. Nå som året er over så burde jeg kanskje hatt noen nyttårsforsetter for det nye året. Men nei, jeg har egentlig ikke noen nye forsetter, jeg må liksom se tiden litt ann for å se hvilken retning det nye året tar før jeg bestemmer meg...

Innlegg med mer enn 100 visninger i 2019

Januars mest leste innlegg var:
Gems of my life
Godt nytt år
Om en tror på karma
Et foto i timen
Instagramkontoer
Walking on water
Vigelandsparken om vinteren

Februars mest leste innlegg var:
Gems of my life
Ikke helt fornøyd

Mars mest leste innlegg var:
Labradortur
Hva med å ikke bli med

Aprils mest leste innlegg var:
Ni søte små

Mais mest leste innlegg var:
Borgergrenda lykkeland

Junis mest leste innlegg var:
Første besøk hos Varga

Julis mest leste innlegg var:
Dyreparken i Kristiansand
Brev venner

Augusts mest leste innlegg var:
Liten plageånd

Septembers mest leste innlegg var:
Jeg har klart meg 11 år
Bella er en av gjengen

Oktobers mest leste innlegg var:
Ringerike Enduro

Novembers mest leste innlegg var:
Ingen er som deg
Kalvekos på Hjelmerud
Lade opp til julebord
Jobbe i økonomiavdelingen

Desembers mest leste innlegg var:
Kjærligheten


Oppsummering av 2018 finner du her

Oppsummering av 2017 finner du her

Oppsummering av 2016 finner du her

Glad mandag-årets siste

Jeg håper på mange glade mandager i året som kommer. Jeg fikk nemlig et lite tips hos "Tanthuset" i Sverige om hvordan en skal få til akkurat en drøss med flotte mandager, tirsdager, onsdager, torsdager, fredager, lørdager og søndager. Ja for man har egentlig ikke tid eller lyst til å ha dager som ikke er så bra. Jeg har hatt nok av dager i mitt liv som ikke har vært så bra, så jeg trenger ikke slike dager for å kunne sette pris på hverdagene. Så i 2020 har jeg bestemt meg for å leve som en hund.

■ När någon du älskar kommer hem, spring alltid och möt dem.

■ Låt alltid känslan av frisk luft och vinden mot ditt ansikte vara anledning nog för extatisk lycka.

■ Bits inte när det räcker med att morra...

■ Låt andra veta när de inkräktar på ditt område.

■ Spring, hoppa och lek en stund varje dag.

■ Ta en tupplur då och då, och sträck alltid på dig innan du stiger upp.

■ Njut av uppmärksamhet och var inte rädd för andra människors beröring.

■ Om det är varmt ute, pausa ibland och lägg dig ner på rygg i gräset.

■ När du är glad, dansa runt och skaka på hela kroppen.

■ Oavsett hur ofta du får skäll - tjura inte. Spring tillbaka på en gång och bli sams istället.

■ Njut av den enkla glädjen i en promenad.

■ Var lojal.

■ Låtsas aldrig vara något du inte är.

■ Om det du vill ha ligger nedgrävt, gräv tills du hittar det.

■ När någon har en dålig dag - var tyst, sätt dig nära och erbjud tröst genom att bara vara...

Nytt år nærmer seg og i morgen kommer et tilbakeblikk på alt som har skjedd her det siste året. Både gleder og sorger har kommet min vei, men de største og mest turbulente dagene har ikke vært nevnt her. Nei dette er ikke en blogg med vrengt sjel og åpent hjerte. Bare litt frustrasjon som har piplet over til tider. Gode minner og mange turer både med bil og på beina. Både ferieturer og fjellturer har det vært dette året. Takker for alle tilbakemeldinger og kommentarer dere har lagt igjen her iløpet av året. Det er alltid hyggelig med litt kommunikasjon på det en gjør. All jobben en legger ned og ikke minst om en klarer å glede noen andre med opplevelser eller bilder jeg legger ut.

Jeg har vært med på noen fotoutfordringer iløpet av året, men ordene for 2020 synes jeg var vanskelige å komme på noe som var inspirerende å ta bilder av. Tror vel ikke det hadde vært noe enklere om det hadde vært på norsk heller. Vi får se om jeg bidrar litt i dann og vann. Men det er lite trolig det blir noe den første uka. Om du vil følge med på vårt hverdagsliv til neste år kan du like siden på Facebook, slik at du får en liten påminnelse om du trenger det.

I kveld kommer mamma og pappa bort for å spise pizza sammen med Merethe og Marius, så får en håpe at nyttårsaften blir full av kos og glede som opptakt til et nytt år.

Åsted Valen

15 år har gått siden Kristian Valen fikk sitt nasjonale gjennombrudd som har gjort ham til Norges mest selgende komiker! Nå er han endelig tilbake i Norge - og det med et nytt show! 20. desember er Kristian klar for sitt første besøk på Hønefoss på mange år! Dette showet ble avlyst to ganger i Hønefoss, så dette er over et år etter at det første gang skulle blitt vist.

Det blir som vanlig parodier på TV program/artister og kjendiser fra inn og utland i kjent Valen stil. Han har også fått med seg at TV2 har et program som heter "Åsted Norge" og at "Gutta på tur" i fjor var tilbake på skjermen! Her blir det parodier når Valen inviterer gjester/kjendiser som overhodet ikke passer inn som gjester når han tolker disse TV-suksessene.

I "Åsted Valen" blir det et gjensyn med noen av Kristian Valens mest populære karakterer - som i nåtid vil memorere med publikum om hva som har skjedd siden sist...

"Åsted Valen" er hans første nye show siden 2012, da "Fra Hillevåg til Hollywood" hadde sin premiere. I hans nye show får publikum det som forventes av og med Kristian Valen, når han entrer scenen. Musikalske og verbale imitasjoner som både imponerer i sin likhet med "originalen" - og den humor som kjennetegnes fra Siddisen.... Med Kristian på scenen får publikum et helaftens show som utfordrer lattermusklene - igjen og igjen!

For å være ærlig så var det virkelig et Åsted. Dette var en sliten mann som kjørte et show som han ikke la sjela si i, for å si det sånn. Jeg har sett to show med han tidligere og her var han ikke en skygge av seg selv engang. En som satt rett bak meg kommenterte tidlig i showet at hun improviserte mellom "innslagene". Det var ingen rød tråd gjennom forestillingen og når han sang var det bare utydelig mumling. Få av parodiene satt sånn nogenlunde, resten var bare elendig. Han var litt ydmyk da han takket for seg når showet var slutt. Han syntes det var flott at det var så mange som hadde møtt opp og støttet han til tross for alle ryktene i media. Det han ikke tenkte på at de fleste som satt i salen hadde billetter de hadde kjøpt for over nesten to år siden, da showet egentlig skulle gått i november 2018. 

* Til neste år blir bloggen delt på Sognafarets hverdagsliv facebookside, men du kan klikke på den svarte knappen med BLOGLOVIN og trykke på FOLLOW, så får du varsel ved oppdateringer * Follow *

*

Ønske kan man alltid

Tenk det du, du kan ønske deg akkurat hva du vil. Det er ingen som har noe med hva du ønsker deg i det hele tatt. Det trenger ikke være realistisk engang. Klart om du ønsker deg noe som er realistisk så har du en større mulighet til at det blir som du ønsker deg. Men det er helt greit og en riktig god følelse å ønske seg noe som er bitte litt uoppnåelig egentlig, sånn realistisk sett. Men innimellom så glimter skjebnen til da.

* Til neste år blir bloggen delt på siden Sognafarets hverdagsliv på facebook. Da må du like siden for å få oppdateringer, men du kan også klikke på den svarte knappen med BLOGLOVIN og trykke på FOLLOW, så får du varsel ved oppdateringer * Follow *

*

Overtroen om at et ønske formulert under et stjerneskudd vil bli oppfylt, stammer fra den greske astronomen Ptolemaios­. Rundt 150 e.Kr. skrev han at stjerneskudd oppsto når gudene kikket ned på jorden ute fra rommet. Derfor var det særlig gunstig å be når man så et stjerneskudd, fordi det betydde at gudene­ var spesielt oppmerksomme.

Hvor mange har ikke speidet mot himmelen etter et stjerneskudd? Og hvor mange ønsker er ikke steget til himmels med hvert stjerneskudd? Det er mange myter og overtro knyttet til stjernene, og fremdeles fester vi lit til at de skal oppfylle våre ønsker! Dessuten bringer stjerneskuddene lykke – i mange land betyr et stjerneskudd at et barn blir født.

De fleste av oss higer etter det vi ikke allerede har. De færreste er til enhver tid tilfreds med det man faktisk har. Vi lengter ofte etter en større lykke, en inderligere kjærlighet eller en stadig voksende rikdom. Vi strever og sliter og lengter og elsker – og skulle ønske at ting for en gangs skyld kunne komme av seg selv.

Verden er full av ting man kan ønske på, og er du riktig heldig, går ønskene i oppfyllelse. Vi sender store og små ønsker ned i brønner og opp i himmelen, og krysser fingrene for at de skal bli til virkelighet. Men som man sier på engelsk: «Be careful what you wish for.» Har du tenkt nøye gjennom hva det faktisk er du ønsker deg … og hva konsekvensene kan bli?

Hvis du greier å vrenge blåklokken uten å ødelegge den, får du straks tre ønsker! Tre ønsker kan du også få hvis du bruker litt tid på kirkegården. Hvis du finner tiriltunge på kirkegården, ikke mer enn ni meter fra kirkeveggen, og går rundt med blomsten inntil hjertet tre ganger i tre timer etter solnedgang, får du nemlig også tre ønsker!

Å sende ønsker ned i brønner og kilder har mennesket holdt på med i uminnelige tider. Man kan kanskje gå ut ifra at tradisjonen stammer fra en tid da man trodde at det fantes ånder og andre underjordiske nede i brønnene, slik det fantes drauger og nøkker og vannmenn og havfruer i andre vann.

Disse vesenene måtte blidgjøres, og i begynnelsen kastet man steiner ned i brønnene – et lite offer til en ukjent skapning. Hvis man kastet en stein i brønnen og det kom bobler opp, var det et godt tegn. Men hvis vannet formørket speilbildet ditt der nede, var det et varsel om at måtte ta seg i akt.

Senere gikk vi over til å kaste mynter og andre verdigjenstander i kildene. Hvis man klarte å vinne vannvettenes gunst, kunne man få deres velvilje – og kanskje et ønske eller to oppfylt? Det er mange hellige kilder i Norge, og de er gjerne forbundet med Olav de hellige. Hans velsignelse hvilte over kildene, og de som oppsøkte dem kunne få god helse og bli kurert for all slags sykdommer. Mange av disse Olavs-kildene og brønnene er nok blitt ansett for magiske lenge før kristendommen kom til Norge, og har antakelig vært bebodd av vannvetter før Olav den hellige velsignet dem. I disse kildene kunne folk hente vann til de syke, men for å blidgjøre vannvetten måtte man ofre noe til den – akkurat som i førkristelig tid. Det burde helst skje rundt midnatt og på en torsdag.

Etter hvert gikk folk bort fra å drikke vannet, og man trengte bare å ofre til kilden for å få oppfylt ønsket om god helse og et langt liv. Ønskebrønnene finnes over hele verden i mange slags utforminger, og en av de mest kjente i Norge ligger i Nidarosdomen.

Da de bygget Vestlandsbanken i Bergen i 1967, ble det funnet en brønn fra 1600-tallet. Steinene fra denne gamle brønnen ble brukt til å bygge en ny ønskebrønn utenfor banken. Den var i flittig bruk, og da de renset brønnen to år senere, inneholdt brønnen mynt for mer enn seksti tusen kroner! Pengene ble gitt til humanitære formål, så om ikke alle hadde fått ønsket sitt oppfylt, kom iallfall pengene noen til gode.

Å blåse ut lysene på bursdagskaken og ønske seg noe, er en av de mest utbredte måtene å ønske seg noe på. Over hele verden blåser barn ut lys og tenker på noe de ønsker seg. Kanskje stammer denne skikken fra de gamle grekerne, som mente at lys symboliserte liv og at man skulle tenne et lys for hvert år man hadde levd.

Hestesko bringer lykke i de fleste land hvor man skor hest. Men visse steder kan man også styre lykken ved å spesifisere hva man ønsker seg. I nord-England sies det at du kan spytte på hesteskoen og kaste den over venstre skulder, så skal du få ett ønske oppfylt. Men du må finne hesteskoen, det holder ikke å ta en fra stallen.

I Guatemala har de en vakker tradisjon. Når de feirer Alle sjelers dag i november, sender både barn og voksne opp fantastiske drager fra kirkegården. Noen av de nydelige dragene er så enorme at de er umulig å få til værs – de vises bare frem. Poenget med denne dagen er å feire de døde og minnes dem, men de dragene som kan fly, har enda et formål: Man sender sine ønsker med dragene opp til gudene!

Noen steder kan man ønske seg noe når man hører gjøken for første gang om våren, mens andre steder kreves det en litt større innsats. Kanskje må man sitte under treet der den galer. I gamle dager i Saltdalen måtte man kle seg naken mens gjøken fortsatt gol – for hvert ønske. Det spørs om man rakk mer enn ett ønske … og kanskje det var noen andre i nærheten som fikk se mer enn de hadde ønsket seg.

Ærlige øyne

Øynene er sjelens speil sies det. Er det det? Hvor mye av følelseslivet vårt er synlig gjennom øynene? Er det snarere ansiktmimikken som avslører våre innerste følelser? Et blikk kan visstnok si mer enn tusen ord, men hva er det som er så spesielt med øynene? Vi har mange uttrykk for noe vi ser i øynene hos hverandre. Men hvilke følelser kan vi egentlig se i øynene, som man jo kaller sjelens speil? Og ses følelsene i øynene alene, eller er det i samspill med ansiktets mimikk?

Vi viser følelsene våre gjennom subtile variasjoner i de små musklene i ansiktet, særlig rundt øynene. Det skjer som regel automatisk og ubevisst. Pupillenes størrelse betyr mye for hvordan andre oppfatter oss. Jo mer følelsesmessig oppstemt vi er, desto større er pupillen. Og det registrerer vi lynraskt. Vi får også større pupiller når vi er redde, vi registrerer også hvor mye øynene flakker rundt. Øynene kan i mange tilfeller speile mye av en persons allmenntilstand.

Innen psykologien finnes det en populær teori om at det er seks grunnleggende følelser som kan gjenkjennes i ansiktsuttrykk på tvers av kulturer: glede, tristhet, sinne, avsky, overraskelse og frykt. Når vi ser sinte ut, aktiverer vi skråmuskler og eventuelt også øyets ringmuskler. Når vi er oppmerksomme, løfter vi øyenbrynene og får et mer åpent uttrykk. Når vi er glade, løfter vi resten av ansiktet med et smil, som sammen med ringmusklene gir smilerynker ved siden av øynene.

Øynene er det første jeg ser hos en person, jeg kan også se inn i øynene til andre uten å ta blikket til meg. Det er veldig få som er komfortable med å bli holdt blikket til. De aller fleste begynner å flakke med blikket etter en liten stund. Når en først legger merke til det så går det egentlig ikke mange sekundene før de starter.

Møter du noen som klarer å holde blikket så forsvinner liksom omgivelsene og det er bare øynene du ser. Det er ikke alle som har behagelige øyne å holde blikket. De må ha pene øyne. Jeg legger veldig merke til øynene til folk og kan kjenne igjen personer på bilder bare ved å se på øynene. Det finnes ikke to øyne som er like.

* Til neste år blir ikke bloggen delt på facebook, men du kan klikke på den svarte knappen med BLOGLOVIN og trykke på FOLLOW, så får du varsel ved oppdateringer * Follow * Eller du kan like siden på facebook ved å søke opp Sognafarets hverdagsliv.

*