torsdag 21. februar 2019

Nasjonalteateret


En ting til som jeg kan sjekke ut av listen over ting jeg skal gjøre i år. Jeg har lenge hatt lyst til å se noe på Nasjonalteateret, men jeg har ikke blitt fristet til å se noen tunge seriøse stykker. Det har endt opp med at jeg ikke har funnet noe fristende å se på. Men ved juletider så så jeg at Else Kåss Furuset skulle sette opp et stykke. Jeg er ingen stor fan av henne, men "Kondolerer" var bra.


Patran trengte øvelseskjøring så etter jobb satte vi kursen mot Oslo. Når en skal kose seg litt så må man spise litt middag. Ellers blir en fryktelig sulten innen en er hjemme igjen. Vi parkerte på Konserthuset, der er det gangavstand til det meste sentralt i Oslo, ikke er det dårlig med parkeringsplasser heller som regel. Vi gikk bort til Hard Rock Cafe, siden den ligger rett over veien for Nasjonalteateret.


Det var knallgod mat der og store porsjoner, så vi ble skikkelig mette. Har du ikke vært der er det absolutt verdt et besøk for å spise litt.


En liten tur innom her ble det også, før vi tok en runde opp til Slottet for å slå ihjel litt tid.


Det var folketomt oppe på slottsplassen på kvelden, ikke var det noe lys i vinduene på slottet heller. Vinduene så ut til å være blendet i den ene etasjen, så kanskje det var bursdags forberedelser der.


Da vi kom opp på selve slottsplassen viste det seg at garden hadde vaktskifte. Litt stilig når de kom marsjerende i mørket og byttet ved slottsinngangen, før de fortsatte bort til porten ved Dronningparken for å bytte vakt der også.


Tenk å kunne stått på verandaen der en gang... eller jeg kan lage sånn hjemme. Jeg mangler bare noen søyler og et par buer... Ikke noe i veien for å ha et par planer vel?


Jeg må få meg en handy håndverker som har litt kroner å spytte inn til et lite fasadelift  på huset mitt...


Da Nationaltheatret åpnet 1. september 1899, overtok det rollen som Norges nasjonale teater etter Christiania Teater. Christiania Teater ble revet samme år og ga plass til Norges Bank.


Det var sterke krefter som ønsket at det nye teatret skulle få plass i Studenterlunden. Universitetet protesterte, de syntes ikke det passet seg at et teater skulle ligge mellom slott, universitet og storting. Først i 1888, da Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson hadde nådd stor internasjonal  anerkjennelse, kom tillatelsen til å legge det nye Nationaltheatret i Studenterlunden – på den betingelse at taket ikke ble høyere enn universitetets og at inngangen ikke skulle peke mot dem.


Nationaltheatret er tegnet av arkitekt Henrik Bull, som vant arkitektkonkurransen i 1891. Bygningens fasader er i gult maskintegl og granitt og står som det ble bygget den dag i dag. Mange av Norges fremste kunstnere gjennom tidene ¬– malere, billedhuggere, tegnere og formgivere – har sammen med fremragende håndverkere skapt dette unike bygget. Da teateret åpnet for snart 120 år siden, var det kun én scene med 1268 sitteplasser. I dag er det fire scener inne i det samme bygget, hvis man regner med Bakscenen.


Bjørn Bjørnson var Nationaltheatrets første teatersjef. Han var sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, og det sies at like før åpningen i 1899 møtte han Henrik Ibsen på sin daglige spasertur mot Grand Café utenfor teatret. «Har du bestemt deg for åpningsforestilling?» spurte Ibsen. «Jeg har tenkt å sette opp noe av min far,» svarte Bjørnson. «Men jeg er fire år eldre enn din far», repliserte Ibsen. «Er det ikke rimelig at du setter opp noe av meg først?» Bjørn Bjørnson fikk et dilemma – og løste det ved å ha tre åpningsforestillinger: den første av Holberg, den andre av Ibsen og den tredje av Bjørnson.


Vi gikk inn til hovedscenen for å finne plassene våre på tredje rad.


Det er vel ikke til å komme fra at det var i gamledager de kunne bygge hus og hadde sans for detaljer og finesser.


I Gratulerer undersøker komiker Else Kåss Furuseth om det er mulig å være god nok akkurat som du er, selv om du er ganske ræva. Monologen, også denne i regi av Arvid Ones, er oppfølgeren til braksuksessen Kondolerer, en komedie om selvmord, en hyllest til livet etter å ha mistet mor og bror i selvmord.

* *

Stykke var ikke noe å skryte av synes jeg. Jeg kan ikke skjønne at det har fått terningkast fem flere steder. Det var veldig rotete og alt for mye fram og tilbake i tid. Men nå har jeg vært på Nasjonalteateret. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...