Vintergleder

Vinteren med masse snø skaper da glede både innvendig og utvendig, for alle som lar seg rive med i leiken med både to og firbeinte. Alt har med innstillingen å gjøre. Det er vinter og da skal det være snø, masse snø som en kan boltre seg i. Full fart og snøen som fyker rundt ørene, til tider ufrivillig.

Ofte får man høre at lykken ligger inne i en selv, og at du finner den ved å vende blikket innover. Lykken også kan komme utenfra. Og at det å vende blikket ut er like viktig. Man blir jo litt fornøyd da når en ser at andre morer seg og riktig fryder seg ute. Finn lykkefølelsen i de vanlige tingene rundt deg. 

Mange finner lykke i vinteraktiviteter, både med og uten ski. Det er også ekstra hyggelig å komme inn etter en kald dag hvor en har hatt det gøy ute i snøen. Noen liker ikke snømåking, men må du måke HELE gårdsplassen da? Må du gjøre det selv, det er faktisk veldig mange som tar på seg snøbrøyting...

Selv om mange kjenner at dagene blir litt tyngre etter sommeren, er det svært få som faktisk blir vinterdeprimerte. De aller fleste vil imidlertid likevel merke en forskjell på energinivået og kanskje også humøret. Vi snakker altså om et spekter med store variasjoner i hvor påvirket vi blir, hvor en liten andel kan plasseres i hvert ytterpunkt. Omkring 5 til 10 prosent av oss får vinterdepresjoner. Omkring 10 prosent ligger i den andre enden av skalaen og opplever ingen form for symptomer på at dagene blir korte, mens de aller fleste altså ligger et sted i mellom de to ytterpunktene.

For å kunne kalle det en depresjon skal endringer i søvnlengde, sosiale aktiviteter, humør, vekt og matlyst, tiltakslyst og energi overstige en gitt terskel. En som er vinterdeprimert har moderate eller enda kraftigere symptomer. I tillegg skal du, ifølge diagnosekriteriene brukt i Europa, ha opplevd dette over tid. Minst tre påfølgende vintre.

Men har du hund så må du ut hver dag, om du vil eller ei. Det er ikke noe som heter dårlig vær, en må kle på seg og aktivisere disse firbeinte. Aktivitet er bra både for fysisk og psykisk helse. Også så god som en kjenner seg når en er ferdig ute i kulda, snøen, eller hva slags guffent vær det er ute. Jeg vil påstå at det ikke kjennes like godt å sitte inne hele kvelden eller hele helga for den saks skyld, som det kjennes ut når en kommer inn igjen for så å kose seg inne. Jeg for min del hadde blitt lettere amper om jeg måtte tilbragt hele helga inne. Men i pøsende regnvær så må jeg si jeg har vurdert å la vær å være ute en liten tur. Men det blir jo til at en kler på seg og går ut, for det er jo denne dørstokkmila som er lengst og mest uoverkommelig. For når man er ute, ja da er det jo bare å fortsette en times tid. Skaff deg en vane!

Grunnen til at lys på dagtid er så bra er blant annet at det øker nivåene av serotonin, noradrenalin, dopamin og andre signalstoffer i hjernen. Dette er de samme stoffene som vi prøver å øke ved bruk av antidepressiva. Bedre å ha naturlig tilgang enn å dytte i seg tabletter, er det ikke?

Hver årstid varer jo bare tre måneder, så det er bare å gjøre det beste ut av den og glede seg til neste. Om snaue to uker starter våren med søle, kline, pollen og kanskje en dæsj til med snø... 

På flotte vinterdager kan en få riktig vårstemning til tider, særlig nå om dagen med et nesten tosifret antall varmegrader på dagtid. Da er det liksom ikke så farlig om det er litt småkaldt på natta. Nå har sola kommet tilbake på gårdsplassen, da er det bare å nyte varmen som brer seg.

Det er ikke bare jeg som er ute å går tur i helgene, da er det garantert at du møter eller tar igjen en eller annen som også er ute i samme ærend. Når en er ute på tur om kvelden så er det stort sett bare biler en møter. Men innimellom så er det andre som har hunder som er på luftetur. Ennå så lita bygd dette er så er det ganske ofte en møter på folk en ikke vet hvem er. Ikke kjenner i alle fall, men du vet sånn noenlunde hvilket hus dem bor i.

Så har du de som du møter så ofte når du er ute på tur at det er naturlig å stoppe å slå av noen ord med dem før du går videre. Etterhvert så hilser en når en kjører forbi dem også, men noen navn kommer ikke opp. Da blir det hannderre med den hvite bikkja, eller huderre som alltid har staver, eller hannderre som jogger på vinteren og sykler om sommeren, eller huderre som aldri hilser. 

Jeg har stort sett med meg både to og tre hunder når jeg er på tur. Da merker en raskt hvor godt dem en møter liker hunder. Noen er livredde for sin hund og tar den omtrent opp over hodet sitt, andre spør om hunden kan få hilse på mine for det er ikke så ofte den ser andre snille hunder. Så har du de som roper på lang avstand "Er det hanne du har?" Det er da ikke så farlig om jeg har en hanne eller to med meg, tror dem at de kommer til å drepe bikkja deres eller? Tisper er ikke særlig hyggelige de heller om de ikke er sosialisert fra dem er små. 

Det som nesten er aller verst synes jeg er at de ikke gjør en bitte liten innsats i at hunden deres skal få et fornuftig forhold til samfunnet rundt seg. De bare konstaterer at det går ikke. Går det ikke nei? Har du prøvd å få til noe da? Ikke det nei, du bare fortsetter å bygge en kjempehøy beskyttelsesmur rundt hunden din og forsterker den hver gang du møter noen med oppførselen din. Klart hunden girer seg opp når den som holder i båndet blir stiv av skrekk og strammer båndet så hunden knapt er nede i bakken med frambeina hver gang de møter noen med hund. Eller synes du det er merkelig at hunden ikke blir mer omgjengelig da? Er det noe hunder merker så er det frykt. 

Det hender jeg møter dem som roper og lurer på hvor jeg har tenkt meg videre så de enten kan snu, gå videre, ta en annen vei, eller gjemme hunden sin bak en søppeldunke. Kanskje du skulle tatt med hundene din på et "passeringskurs" da og fått noen tips? Det kan jo ikke være mye glede å gå tur med en slik hund. Jeg går såpass raskt når jeg går tur at jeg tar igjen folk, og passerer dem på andre siden av veien. Det er jo ikke alle som får med seg at jeg kommer bak dem før jeg er rimelig nære. Har dem hund så oppfatter den at jeg kommer lenge før de reagerer. Hunder i bevegelse er ytterst sjelden et problem. Eventuelle problemer kommer når de stopper opp og lar hunden stirre på hunden de møter eller passerer. Stram nakke og høy hale er sjelden et godt tegn, men om du ikke kan lese din egen hund sitt kroppsspråk så har du et stort problem. 

Jeg veit at ikke alle er like omgjengelige som retrievere, men da må du jo legge ned mer jobb i hunden da. Problemhunder er ikke en hunderase, men eieren til hunden. 

Det skal ikke fryktelig mye innsats til å fange opp hvordan egen hund oppfører seg, både aleine eller sammen med andre, eller for den saks skyld i møte med andre hunder. Nei det hjelper ikke å tro at noe går over av seg selv. Problemer må jobbes med til du har en hund som du ønsker deg. Men dessverre så starter folk alt for seint med både det ene og det andre med sin hund. Valper er ikke bare små og gossine, nei de er enkle individer som er veldig lærevillige, elsker både godbiter og oppmerksomhet. Ting tar tre ganger så lang tid med en voksen hund uten grunnlaget som valp, enn en som har fått sine små doser med innlæring og sosialisering som valp. Hele første året i valpens levetid er grunnlaget for hvordan valpen blir som voksen hund. Og stort sett så legger du ned litt for liten tid, for å få en hund du vil ha så har du ikke tid til fryktelig mange andre fritidssysler.