Jeg har klart meg 11 år

Første september hadde jeg vært ansatt hos Vilomix Norway AS i 10 år. Egentlig har jeg jobbet der i 11 år, for jeg var vikar der i et år før jeg ble forespurt om fast ansettelse. Da hadde jeg vært hos vikarbyrå i nesten fem år og så egentlig litt fram til fast inntekt igjen. Som vikar har du nemlig bare lønn når du har oppdrag. Jeg kunne fått fast jobb i et annet firma som jeg hadde vikariert i, men det ønsket jeg ikke.

AS Norsk Mineralnæring het firmaet dengang og vi var 9 ansatte mener jeg å huske. Jeg hadde kontorrutiner og litt regnskap. Etterhvert ble det mer regnskap i arbeidsoppgavene mine, og jeg fikk stadig utvikle kunnskapen min. Jeg var på kurs i både lønn og ting som hadde med lønnsrelevante temaer.  

Firmaet skulle endre navn til Normin AS, og det var vel vi som syntes det var mest stas enn de kundene vi prøvde å gjøre en gimmick overfor. Vi kjøpte opp et skadedyr firma og fikk noen ansatte på kjøpet. Nye produkter så vi fikk flere bein å stå på. Det er ganske sårbart å drive i kun en retning i Norge. Til tross for at jeg jobber i et danske konsern så er vi kun oss i Norge.  

Vi økte opp gjennom årene til rundt 20 ansatte og alt kunne vært fryd og gammen. Vi kjøpte ett firma til innen skadedyr , fikk med noen agenter på det kjøpet. Men de er ikke ansatte hos oss, så vi var fremdeles rundt 20 stykker. Problemet er at siden jeg startet som vikar har over tretti stykker sagt opp, to av dem har blitt pensjonister. Det er kun tre andre enn meg som har vært der i 10 år. Da er det lov å gjøre seg noen tanker om stedet jeg jobber på. Hvorfor har jeg holdt meg der i over ti år? 

Hvorfor starter folk i en stilling full av optimisme og pågangsmot, for så å kaste inn håndkleet etter noen år. Om de har hatt stillingen 3-4 år så har de vært der lenge liksom. Det er tre stykker som kun har vært der noen måneder før de blir borte mer eller mindre frivillig. Jeg veit noen av grunnene og jeg er vel egentlig på samme nivået selv på noen av dem. 

Jeg har også søkt noen nye jobber som har dukket opp. En ny jobb som ville gitt meg nye impulser på andre områder enn det jeg får i dag. Jeg er av den oppfatning at skal jeg jobbe med det samme som en gjør i den stillingen en har, så kan en like godt bli der en er. Arbeidsgivere er tydeligvis av en annen oppfatning. Du skal jobbe med det du pleier, bare at du får lønna de av en annen kontoutbetaler enn du pleier. Jeg ser ingen grunn til å jobbe med regnskap for noen andre. Nei, jeg vil ha andre arbeidsoppgaver jeg om jeg skulle bytte jobb.

Kanskje det er erfaringen fra vikarbyrået som henger igjen? En variert hverdag som kunne innbefatte alt fra Driftskoordinator ved et Merchandiser selskap i dagligvarebransjen, med hovedansvar for ansettelser, Kantinebestyrer, Kursansvarlig og instruktør for Barnehageassistentkurs (AMO/voksenopplæringen). Kontor, vasking, barnehage, Blindeforbundetsarbeidssenter, Servering, for å nevne noe. Altså den helt ideelle hverdagen der en ikke behøver å sitte foran pc hele dagen, der en kan ha litt kontakt med andre mennesker, der min kompetanse gjennom mange år i yrkeslivet er brukbar.