Singelfeller

Det er utrolig hva som dukker opp på nettet når en egentlig ikke ser etter noe spesielt, men bare klikker litt rundt på det ene og det andre. Her om kvelden kom jeg inn på fem singeltilfeller en for enhver pris må unngå, for å få slutt på singeltilværelsen. Om det var noen gode råd er jeg ikke så sikker på. Kanskje på tide å tenke over om du går i de samme fellene gang på gang? skreiv de så freidig.

1. Du spiller kostbar. Hvis du ønsker at noen skal bli interessert i deg må du begynne å vise interesse selv. Det fungerer godt siden de fleste du treffer blir glade for litt oppmerksomhet. Prøv det med en gang og ikke kast bort tid på å spille ”hard to get”.

Nei, den fella går jeg ikke i, har aldri gått i og kommer mest sannsynlig ikke til å gå i heller. Har vel alltid gått for det jeg vil ha, heller da litt i overkant kanskje. Aldri noe tvil om hva jeg vil. Så det spørs vel heller om jeg skremmer dem.

2. Du synes synd på deg selv og søker etter medfølelse. Du skriver gjerne om hvor vanskelig du har det og om hvilken tøff separasjon du har i bagasjen. Ikke sjelden klager du også over hvor ensom du føler deg og spør hvorfor ingen vil ha deg? Slutt med dette med en gang! Ingen vil date en som sutrer!

Nei, den fella går jeg heller ikke i. Om jeg skulle fortelt om det vanskelige livet mitt og all motgangen og all den dårlige behandlingen jeg har fått opp gjennom ville de vel ikke trodd det, Så her holder det lenge med å skumme fløten når en når en frustrasjonstopp. Er vel heller helt i andre enden av skalaen her også er jeg redd. 

3. Du tør ikke ta initiativ. Ja, det er ikke alltid en strak vei til den store kjærligheten. Og veien blir betydlig lenger hvis du ikke benytter anledningen og begynner å kontakte single. Problemet for mange av oss er at vi er alt for dårlige til å ta initiativ. Våg å flørte og inviter ut på dater! Får du et nei? Ok, om 100 år er alle ting glemt!

Er det noe jeg tør så er det vel å spørre om ting jeg vil, men problemet er vel kanskje til tider at jeg ikke tar nei for et nei... nei de kan jo ombestemme seg etterhvert, ikke sant?

4. Du er for streng mot deg selv. Mange er så opptatte med å fundere over hvordan man selv ser ut og kritisere alle kompleksene sine. Noen ganger resulterer dette i at man glemmer å fokusere på den man dater. Prøv å bli mindre overfladisk – sånt er IKKE avgjørende (i hvert fall ikke hvis vi snakker om EKTE kjærlighet). Tør å være deg selv!

Ja jeg er meg selv litt i overkant fra første stund kanskje. Komplekser har jeg ikke. Er det noen jeg er særdeles lite opptatt av, så er det meg selv. Kanskje jeg burde bli en annen enn meg selv, dolle meg til og ta den helt ut den andre veien? Ingen som vil ha de som er selvopptatte heller veit du.

5. Du dater samme type om og om igjen… Eller så tar du den første og beste til tross for at det føles feil allerede fra starten? Prøv å date utenfor boksen, det øker sjansen for å finne noen for et langvarig forhold.

Hallo, utenfor boksen? Jeg har da visse kriterier som ligger i bunnen på hvem jeg kunne tenke meg å tilbringe tid sammen med. Noen kriterier kan diskuteres, men visse er ufravikelige. Å noen lang rekke med dating er jeg vel heller ikke bekjent av. Sist gang var i mars, så kanskje på tide før neste år en gang?

6. Du har opphøyd eksen din til langt opp i skyene. Det var en grunn til at forholdet tok slutt, og selv om det er lett å idealisere eksen i ettertid er det både usunt og energitappende. Mest sannsynlig var han eller hun heller ikke så fantastisk som det du ser for deg nå, og sammenligner du denne fiktive personen med din nye date så kan det bli vanskelig å finne kjærligheten på nytt.

Ja hva skal man si, jeg har vel en lei tendens til å ha et ikke kommuniserende forhold til mine  exer. Noe glorieforhold av dem har jeg ikke. Jeg skal innrømme at det kan ta litt tid før jeg gir opp, men når jeg først ha bestemt meg så er de en "ikke eksisterende" person. Noe idealisering og glorifisering driver jeg ikke med når jeg har bestemt meg for å gå videre. Det holder liksom ikke å lukke døra, den skal låses også.

7. Henger fortsatt sammen med eksen… Man kan selvsagt være gode venner selv om forholdet tar slutt, men det er fare for at det blir et litt spesielt forhold. Hvor mange venner har du egentlig som du prater og henger med hver dag? Et altfor nært forhold til eksen din kan være med på å sabotere din neste date.

Nei, jeg er ikke venner med noen av mine ekser. Kommer heller aldri til å bli det. Er vel flere enn en som har fått høre at "Den sjansen hadde du" den kommer aldri igjen. Er vel sånn med vennskap også, har du driti på draget, så trenger du ikke komme igjen for en ny sjanse. 

8. Du klager hele tiden over at du er singel. Uansett hvem du klager til vil det påvirke din neste date. Til slutt vil denne negative energien påvirke hele din personlighet. Og ikke til det bedre.

Nei, gjør ikke det heller, har det helt greit aleine, men kunne jo vært trivelig å være to når en skal finne på noe. Men det er ikke sånn at jeg tenker på at jeg er singel hver dag liksom.

9. Late som om man er kul. Å date noen kan være som et slags spill i begynnelsen. Og fordi man er redd for å bli vraket kan det være lett å fortsette dette spillet: å late som om man er kul.

Men – pass på! Hvis han eller hun du liker ikke aner at du er interessert så har vedkommende heller ikke noe å stille opp med.

Kul, nei det later jeg aldri som, men jeg liker å få andre til å le. Så jeg slenger vel kanskje litt med leppa. Men det er ikke for å være kul akkurat, det er mer sånn jeg er.

10. Gir opp personer altfor tidlig. Er dine krav altfor høye? Alle har noen kriterier de gjerne vil at deres potensielle livspartnere skal oppfylle. Men selv om du ikke skal kreve altfor lite kan det være smart å være åpen for nye ting. Ingen er perfekte, og du kommer aldri til å treffe noen som klaffer 100%.

Jeg gir ikke opp for tidlig, jeg veit innen uhyrlig kort tid om det er en potensiell partner. Sjarm og glimt i øye må han ha. Trenger ikke kjenne han, men om utseende frister så går jeg inn for å bli kjent. Da kan jeg ha god tid, for den som venter på noe godt venter ikke forgjeves sies det. Jeg vet ikke om noen som har gått seg til for å bli en potensiell partner noen gang.

11. Redd for brudd. Krangel skal ikke være det samme som at det blir slutt. Det vil alltid komme en krangel i ny og ne, men er dere glade i hverandre er det bare nok et hinder som må passeres.

Nei jeg regner jo ikke med at typen skal fordufte som dugg for solet uten grunn, eller uten å ha prøvd en gang til liksom. Men det er faktisk noen som oppfører seg sånn, så egentlig burde en ta dette punktet til etterretning.

12. Drikker for mye alkohol på daten. Det ligger mye spenning i luften når man skal ut på første date, og det kan friste å roe seg ned med litt alkohol først. Men det er ingen god idé. Kommer du beruset på første date forteller du bare at du ikke fikser det uten alkohol – og alt der kan du ha tapt. Vær heller edru. Hva er det verste som kan skje? Vel, går det rett vest så har du i alle fall en god historie å fortelle til dine venner.

Må en drikke seg til mot så kan det være. Jeg drikker ikke, andre kan godt drikke litt, men fulle folk er noe av det verste jeg veit. De blir jo guds gave til kvinnen uten å være verdt å samle på engang. 

13. Forveksle redsel og magefølelse. Det er lett for å begynne å lete etter feil med daten fordi du er redd for at dere skal bli for nære og at forholdet skal bli på alvor. Og snart har du lært magefølelsen din at ingenting er hundre prosent. Det kan være vanskelig å skille mellom magefølelse og redsel – men forsøk å være ærlig mot deg selv.

Nei, magefølelsen min er veldig intakt, og intuisjonen min er også ganske sterk. SÅ det er ikke noe problem.

14. Regner med at noe kommer til å skjære seg. Vær optimistisk. Går du rundt med den innstillingen at dette kommer til å skjære seg kommer det sannsynligvis også til å gjøre det. La ikke dine tidligere erfaringer og kjærester påvirke ditt nye og kanskje livslange forhold. Bare fordi det ikke fungerte forrige gang betyr ikke det at det skal gå ad undas denne gangen også.

Jeg har vel heller trua til det motsatte er bevist. Jeg fortsetter å leve i håpet… Dette er en svært vanlig felle å gå i. Det sies at håpet er det siste som dør. Men hva gjør man dersom man ikke klarer å slutte og håpe til tross for at man vet det er forgjeves?