Store Gutter Gråter ikke

For å få en vellykket aften så må man legge grunnlaget tidlig. Halv dag på jobb i og med at Patran har byttet noen fag så har hun fulle dager tidligere i uka. Da gjorde jeg om så jeg fikk halv fredag isteden for midt i uka. Regnet bøttet ned så lufteturen med hundene ble en veldig våt affære. Da var det godt å krype opp i badekaret med skum og ei bok jeg har startet på for noen dager siden. 

En liten dusj med godlukt, før jeg tok en titt i klesskapet for å finne noe å ha på meg når jeg skulle dra. Det hører med til sjeldenhetene at jeg prøver flere antrekk, men i går ble det to gitt. Sånn er det når klærne har krympet bitte litt. Regnvær og hvit bukse er vel ikke så smart, men det skulle jo ikke være sterkt opplyst noen steder vi skulle så da gikk det helt greit. Jeg plukket opp Kjersti hos henne og vi satte kursen mot Ringerike kulturscene for å se på...

Det sies at store gutter ikke gråter. Hvorfor ikke, egentlig? Ørjan Burøe påstår i alle fall at han ikke finnes noe redd for å vise følelser. Han kan fint dele det som skjer inni seg med Gud og hvermann. Det må rett og slett til, mener han, for da får vi en bedre verden - gjør vi ikke? Og så får vi masse stoff vi kan lage humor-show av. Heldigvis så er det lov å snakke om følelser i våre dager, snakke om det indre livet og ikke bare alt maset rundt oss. De fleste oppegående mennesker vet godt at det kan gå riktig galt med folk som ikke evner å uttrykke hva de føler. Så hva er det vi venter på? Store gutter gråter ikke. Joda, det gjør de, men de trenger bare en skulder å gråte på. Kanskje det kan være skulderen til Ørjan? For i kveld i det minste.

Med plass på andre rad så fikk vi godt med oss budskapet. Jeg synes showet var veldig bra, en anelse ned fra Fordommer som det forrige showet het, men absolutt verdt å se. Han har en egen evne til å sette ting litt på spissen. Denne forestillingen var ikke bare latter, men tok tak i sorgen også. Etter brorens dødsfall i ung alder og alvorlig kreft hos kona. Veldig personlig forestilling med vidt spekter av følelser.

Etter endt forestilling endte vi på Pampas for å spise biff med bakt potet. Utrolig godt og stor porsjon så det ble ikke plass til noe dessert. Ferdig spist, men ikke ferdig skravlet så vi endte opp på puben 2brødre. Vi kjenner innehaveren begge to så vi ble sittende å snakke med Iver en times tid før vi satte kursen hjem igjen. Det hastet ikke for mamma hadde luftet hundene ved ni tiden.

Godt å komme hjem rundt midnatt og få en hyggelig velkomst, før jeg er glemt igjen. Bella har til en hver tid full oversikt over hvor kattene er... Godt å ha store unger så en har fått livet sitt tilbake igjen. Ikke stå til ansvar for noen, men gjøre som en føler for. Planer for ei helg i sommer ble lagt og jeg gleder meg allerede. Ei helg på hotell og aktiviteter med verdens beste Kjersti!