Invitasjon til muselunsj

Oliver har ennå ikke funnet igjen halsbåndet sitt etter flagermusjakta, så det dukker vel kanskje opp når bladene faller av trærne. I mellomtiden har jeg ikke merket at han har tatt de helt store turene, han er i det minste observert for å spise mat en gang i døgnet i det minste.

Luven er mer hjemmekjær, han ser en flere ganger om dagen. Man merker at høsten nærmer seg med kalde netter, for nå er det ikke så ofte kattene er ute om natta lenger. Nå henger de på verandadøra når jeg roper til kvelds stort sett. I alle fall Daisy. Så hun er nok mer frøsen enn gutta.

Nå som halvparten av kornet er i hus så er det sendt ut lunsj invitasjon til musene i nærområdet. Oliver er på inspeksjon for å se om de har tatt invitasjonen seriøst og innfunnet seg.

Nede i tippesjakta pleier de å være om vinteren, for da ligger det stort sett igjen noe korn etter at kornet er blitt levert på siloen. Ingenting er levert ennå, for halvparten står igjen ute. Det kommer noen regnskurer hver dag jo, noen ganger regner det hele dagen. Jeg er så lei regn, nesten så jeg ser fram til snøen. Men siden det bare er september så kan den godt vente noen måneder egentlig.

Bella er aldri vond og be når hun tror at det er noe som skjer. Oliver derimot synes det er best å sjekke ut ting uten Bella.

Han later som han er helt uinteressert til hun går, da er det fult fokus etter mus igjen.

Lurven har også lyst på mus

For at kattene skulle få sjekket ut musebestanden i fred tok jeg med meg hundene ned på den delen av jordet som var tresket.

Bella var litt usikker for hun har jo fått endel kjeft av å løpe i åkeren, så hun lurte litt på om det virkelig var fritt fram for å løpe rundt når den var borte.

Hailey tok helt av, dette hadde hun ventet på lenge.

Hun løp runde på runde.

Det tok ikke lang tid før Oliver hadde tatt oss igjen. Han hadde nok ikke funnet noe mus, så da var det bedre å se om han fant noen på jordet.

De storkoser seg alle sammen, synd halmen ble presset så raskt.

Noen ganger la treskeren igjen store hauger, det var noe hundene satte stor pris på.

Nå ja ikke bare hundene da...

Det var nesten så de forventet at jeg skulle legge meg ned for å rulle meg også.

Når treskeren kom og han som presset halmen kom med traktoren så måtte vi passe oss. Fort gjort for små driste pelsdotter å havne i blindsona til slike store doninger.