Godt nytt år

"Nu ska jag berätta en sak. Ett nytt år är egentligen bara är en siffra som byts. Ingen slags magisk gräns. Det är bara en almanacka. Inget mer. Du måste inte idag plötsligt vara något du inte var igår, behöver inte skriva en lista på löften och krav att uppfylla. Du är bra ändå."

Jeg kom over dette avsnittet i en blogg på formiddagen i dag. Det er jo veldig sant, men om en skal endre noe, er det ikke enkelt når det er noe annet som også starter på nytt? Når en er ferdig med julens fråtsing og våren nærmer seg, når det blir lysere dager og alt så smått om senn spirer og gror igjen?

Jeg tilbragte hele nyttårsaften i eget selskap. Alene uten å gjøre noe mer ut av det enn en annen hvilken som helst annen hverdag. Siden det hadde snødd litt så var ikke skiløypa veldig isete lenger og det var forholdsvis bra føre. Godt for hundene å strekke litt på seg på formiddagen siden det trolig blir mindre utover kvelden. Greit å ha de inne når rakettene skulle skytes opp.

Det er forholdsvis fredelig her jeg bor, men noen raketter var det fra husene på andre siden av dalen. Jeg kledde meg med jakke og støvler og sto på verandaen for å se noen av dem slik at en fikk en følelse av nyttår. Vindværet tok til og det blås forholdsvis mye. Det har det i og for seg fortsatt med i hele dag også. Det er noe eget ved nyttårsaften synes jeg, men den ble liksom litt ødelagt i år. Det skulle vært bryllupsdag, men sånn ble det ikke. Nå vil vel egentlig alle nyttårsaftener bli ødelagt framover. 

Livet går videre og i 2019 har jeg prosjekt finn lykken. Men om du trodde lykken var å finne ny mann så tar du feil. Jeg har åpenbart veldig dårlig dømmekraft når det gjelder menn, så partner er et skrinlagt prosjekt, med hengelås som jeg har kastet nøkkelen til. 

Med store unger så er det bare meg selv framover. Bare meg å ta hensyn til, bare meg å følge drømmene til. Jeg får ordne meg et pass, for jeg har lyst til å dra til Island snart. Men det blir ikke før sommeren, noen som vet om det er midnattsol der litt utover?

Siden jeg har dette prosjektet med å gå 100 kilometer i januar og 1000 kilometer i 2019 så var det bare å kle seg og utfordre vinden. Jeg gikk over på andre siden da det ligger forholdsvis lunt til. Jeg hadde satt klokka til lading i går så den skulle være ferdig for oppdrag i dag. Men jeg hadde jo ikke slått den av når den var ferdig ladet og jeg hadde tatt den med i stua. Jeg hadde slått den på isteden. Så den varslet på stuebordet at den hadde lite strøm. Hmmm da var det bare å sette den til lading og vente en time med å gå da. 

Kattungene sov seg gjennom rakettene og det gjorde egentlig hundene også. De skjønte ikke helt hvorfor jeg gikk ut på verandaen og de måtte vente på innsiden. Men de gikk fort og la seg igjen når de skjønte at jeg ikke skulle lenger enn verandaen. 

Når jeg hadde kommet dit hvor veien går ned til hengebrua i dag så var det egentlig ikke så surt og kaldt til tross for vinden, så det ble til at vi gikk helt ut til Veme og ned ved kirka. Men når vi skulle krysse riksveien var det nesten helt umulig. Det gjaldt begge gangene, for det var tett kø hele tiden. Men en bil slakket av og blinket med lysene, så da smatt vi over. På Veme er det litt enklere å krysse, for der er det bensinstasjon som det stadig er noen som skal innom. Da blir det glippe til oss så jammen kom vi oss på riktig siden uten mye venting der heller.

Kjenner det kan bli forholdsvis hardt å legge seg til å sove i normal tid i kveld. Det er ikke til å legge skjul på at det har blitt noen seine kvelder i jula. Jeg har så si kommet meg gjennom tre sesonger av Blindspot, så de siste fire episodene ryker i kveld. Da er det bare å finne ut hvor jeg kan få sett sesong fire. Men det er ikke så farlig om jeg ikke finner den, for som alle serier så har den utviklet seg litt i merkelig retning, men det er den røde tråden. Selve handlingen er fortsatt bra, så hver episode frister. 

Mesternes mester starter i kveld på NRK, så nå drar det vel i gang den ene serien etter den andre utover mot våren. Det er vel stort sett bare vår og høst det er noe å se på tv, resten av året er det repriser. 

I dag har det vært helt opp i 6 varmegrader så skiløypa er vel en saga blott igjen. Nå blir det bare is og stein hardt igjen. Den hadde vært kjekk å ha om kveldene når en har vært på jobb for at hundene skal få løpt litt. De nærmeste ti dagene hos Hr Yr tyder ikke på noe nedbør i det hele tatt, så da blir vel skiene parkert for en stund igjen da. 

Til våren hadde jeg tenkt å starte litt sånn gartnerprosjekt, men med tre nye gartnere i hus, så kan det bli spennende.

Gartnerne var i full gang med beskjæring av aloveraplanten når jeg kom inn igjen i natt. Godt den ikke er giftig. De veit godt at de ikke får være på skjenken, så de var ikke så veldig seine med å hoppe ned. Men etter aloveraplanten å dømme så var det ikke første gangen de har drevet litt beskjæring der.