10-års utfordringen

10 års utfordringen på Facebook går ut på å vise to bilder, ett nytt og ett fra 10 år siden. Her blir det litt mer enn to bilder. For ti år siden hadde jeg fem flat coated retrievere. Stinne slekta og en svenske. Nå er de alle døde, begravet, og savnet. Malin var svensken. O'Flanagan Caffe Robusta, hun er forøvrig mamman til Tessy som jeg har nå. Neste fra venstre er Fonkebakkens Frøken Lissie F, hun er min stamtispe til kennel Sognafaret. Hun var født i 1999 og ble født noen kilometer fra meg, så en skal ikke kimse av å dra til "nabo'n" å hente valp. Den brune er Sognafarets Magic River, Rambo. Han er barnebarnet til Lissie og sønnen til Ada. Sognafarets Ada the queen of flats. Ada var valp fra mitt første kullet mitt. Helt til høyre sitter Lady, Sognafarets Black Plymouth Savoy. Som er datteren til Ada og Rambos halvsøster. 

Mine stoltheter og øyensteiner for 10 år siden. Nå er eldstemann kjølemontør med rørleggerfagbrev, eldstejenta er vernepleier og mistejenta går fortsatt på videregående og har et hav av muligheter foran seg.

Så vidt jeg husker så krabbet jeg jordet rundt for å aktivisere hunder januar for 10 år siden. Jeg hadde brukket ankelen i slutten av november, operert inn en plate og fire skruer. På sykehuset skulle de sykemelde meg i 10 uker... jeg fikk snakket det ned til en uke. Jeg hadde vel blitt innlagt på psykiatrisk avdeling om jeg skulle holdt sofaen i 10 uker. Dekket drosje til jobb og humpet rundt på krykker ble løsningen. Er vel ikke mindre aktiv i dag... Ser ut til at jeg alltid har satt pris på å bli sett når jeg er ute, men det er jo kjekt med gult og refleks på klærne da. Bedre å være "juletre" enn overkjørt er mitt moto.

Jeg har fortsatt samme jobben som for ti år siden, jeg har ny bil, men samme merke. Jeg er ikke så sikker på at det blir Opel de neste 10 årene. Jeg er ikke så sikker på at det er samme jobben om ti år. Men en ting er jeg 99,9% sikker på at jeg bor på samme stedet som nå. Jeg har hunder om ti år og jeg har trolig katter, mest sannsynlig så bor jeg uten barn i hus. Jeg får jo håpe at Patran har fått seg jobb og har flyttet hjemmefra. Hobbymessig så skal en vel heller ikke være så standhaftig at en holder på med det samme. Alt til sin tid er det noe som heter...