Er det ikke herlig med vinter, snø, masse snø og endel kalde grader. Ut å gå på ski og komme inn for å varme seg etterpå. Base rundt med hundene på ettermiddagen når det ennå er litt skumrint. Ja for det tar lang tid nå før det blir mørkt når en har kommet hjem fra jobb.
Etter all snøen de siste dagene nærmer det seg nå en meter som har kommet. Jeg storkoser meg like mye som hundene med all snøen. Tenk at det skulle bli en god gammeldags snøvinter i år også, akkurat som i fjor. For å være helt ærlig så skjønner jeg ikke hva folk klager over, snøen smelter til våren uansett hvor mye som kommer i vinter. Alt er bedre enn regn og holke.
Til og med kattene setter pris på snøen ser det ut til. De vil gjerne ut og er på musejakt om det er mørkt eller lyst. De vil gjerne ut når hundene skal ut for siste gang til kvelds, da går det fort en snau time før de kommer på verandaen for å inn til kvelds. Så når jeg skal legge meg må jeg ta en opptelling på om alle er inne så jeg kan låse og krype til køys.
Snøen er en stor dunhaug så hundene vabber rett gjennom den ned på jordet.
Pappa freset skiløypa i går ettermiddag, før det ble satt spor. Jeg var ute noen runder, men det var ikke optimalt spor, så han må nok ta av fresen slik at sporsetteren blir skikkelig igjen. Så må jeg nok sitte på en runde igjen så det blir litt press på den.
Kom igjen da, bli med ut i snøhaugen du også!
Det verste er at Oliver trenger ikke å bli maset så fryktelig på heller før han tar sats og stuper ut i snøhaugen. Disse bildene er fra lørdag formiddag, etterpå har det kommet en halv meter snø til.
Litt vanskelig å ta sats, men han jobber med teknikken.
Ikke bare hunder som setter pris på snøen, virker som de håper den blir liggende lenge. Forholdsvis sein påske i år, så det blir nok en litt sein vår.
Oliver the optimist
Hvor er du?
Her er jeg!
Hundegjerdet er en og en halv meter høyt, nå er halve dekket.
To som synes det er blitt nok snøbasing og har lyst til å gå inn for å varme seg ved ovnen.
Lurven og Ronja synes Hailey og Oliver fjaser litt i overkant mye til tider.
Når jeg begynte å bære inn ved til kvelds satte Lurven seg ned på gårdsplassen for å vente. Han skjønte ikke hvorfor vi trengte så mye ved.
Oliver tar livet litt mer med ro, her haster det ikke med å komme seg inn igjen.
Aner jeg konturene av en sammensvergelse.
Rotter seg sammen disse gutta
Daisy har gitt opp musejakta for i dag...
Oliver er ikke helt sikker på det, kan jo hende det kommer ei pilende i uthuset når jeg flytter på veden.
Endelig var det på tide å samle gjengen for å gå inn igjen.
Er det noe rart at jeg trives her?
Ser ut som en flott plass å bo. Og fantastiske bilder.
SvarSlett