Endelig skitur igjen

Endelig så hadde det snødd igjen og endelig kunne skiene tas fram. På ettermiddagen ble det skitur på hele bunten. Ronja fikk et åttetall på jordet slik at hun fikk løpt fra seg litt, men siden det var så si 0 grader så ble hun ganske kladdete i pelsen. Da var hun egentlig fornøyd og la seg nesten under vedovnen til tining når jeg tok med meg Tessy ut også.

Innen jeg hadde gitt meg så hadde det blitt litt i overkant av fem kilometer. Tror nok jeg kommer til å gå mer enn jeg trodde i år. Det blir fort kilometer når en har hunder som må luftes. I og med at jeg har en litt aktiv raske så blir det kanskje litt i overkant av hva de absolutt må ha. Men hvorfor ha hund om en ikke vil tilbringe tid med dem og ikke bare i samme rom som dem?

Når en ser den gleden de viser allerede inne når jeg tar på meg skiskoene, for ikke å snakke om når jeg legger ned skiene som står ved døra og spenner de på meg. Det hadde slett ikke blitt så mange skiturer på meg om jeg måtte kjørt bil for å komme til skiløype. Veldig praktisk å ha den på jordet utenfor døra og ikke andre folk som klager på hundene mine heller. Her kan de løpe løse alt de orker runde på runde.

I dag var Mounty og Oliver litt late, de sto over noen runder. Det er ikke alle som har med seg katt på skitur, men Oliver stiller opp på alt vi gjør ute om han er ute samtidig. Så skal jeg gå tur utover i bygda, så må jeg være helt sikker på at han er inne, ellers så dukker han opp som ånd i en fillehaug rett ved siden av meg, helt plutselig.

Jeg er så glad for at Hr Yr byr på blå grader framover så langt han tørr å ytre seg, da holder snøen seg og jeg kan få mange runder på jordet om ettermiddagene. Klart det hjelper jo ikke stort på prosjektet minus på antall kilo, når en dytter i seg en liten pose ostepopp i en smell etterpå, ja også må man jo ha litt brus ved siden av... ellers blir det jo fryktelig tørt. Men om jeg ikke hadde vært ute på ski hadde det vært verre, for jeg hadde sikkert hatt lyst på den posen da også.

Borterst på jordet veit de at de må løpe alt de orker nedover så jeg ikke tar dem igjen. Ronja liker ikke å være etter, da får jeg skikkelig kjeft. I bunn av bakken venter de til jeg kommer, før de legger ivei igjen.

Får vel ta ut kontakta til denne til helga, men nå som det har snødd på den så er den jo så fin der den står på enden av gårdsplassen.