Hva med å ikke bli med

Innimellom kunne jeg tenkt meg å ikke bli med på livets karusell. Bare være helt for seg selv og gjøre alt etter innfallsmetoden og ikke bry seg døyten om hva andre foretrekker å gjøre med livet sitt. Men slik er ikke livet, vi må faktisk ha noen penger til livets opphold. For å få disse pengene må vi jobbe, gjøre andre en tjeneste slik at disse tjener penger slik at vi kan få vår lønn.

Kanskje man rett og slett skulle vært en katt, de lever akkurat som de vil. Litt musejakt om de føler for det, eller strekke seg på sofaen og snoke litt tørrfor i skåla. Skal en ha litt spenning i livet så klatrer de bare i toppen av et tre...

En helt ubrukt søndag ligger foran to nye arbeidsuker før det er påske. Jeg har tatt meg fri i påsken og har litt løslige planer om å få bort litt av hvert som dukker opp når vinteren sier takk for seg og våren kommer i fult monn. Blir litt gris som dukker fram når en har hunder. Både i og utenfor hundegården. 

På fredag dro jeg litt tidligere fra jobb for å rekke en tur opp på Holleia før sola gikk ned. Jeg har ikke vært oppover der i vinter, så det var jammen på tide. Veien var bar i midten og noen steder var hele veien bar. Tørt var det også, så det var bare å legge ivei oppover.

Tessy ble igjen hjemme for en gangs skyld, stort sett så er det Ronja som må bli hjemme når vi legger i vei oppover Holleia. 

Det er ikke langt oppover veien en skal før en har litt utsikt.

Det er lenge siden jeg har dratt med meg kamera på tur nå, så jeg håpet på å få et glimt av noe dyreliv oppover. Men ikke en småfugel en gang så vi. Klart det blås en god del, men helt ille var det da ikke.

Litt tømmer har det da kommet fram iløpet av vinteren. Bare restriksjonene oppheves nå så kan det kjøres til saga.

Soknedalen

Smeltingen pågår for fult og en kan formelig se at snøen minker rundt veggene.

På lørdag var hele isflaket smeltet bort.

Det er ikke lenge før det ikke finnes noe is i det hele tatt når en går en tur.

Mounty snøbader i brøytekanten

Så etter omtrent fire kilometer oppoverbakke så var vi på toppen. Dette tømmeret har nok ligget en god stund lenger.

Når vi var klare for dokumentering på toppen gikk sola bak ei sky.

Gleder meg til det blir bart i skauen så jeg kan gå noen runder isteden for fram og tilbake turer.

Ha en flott søndagskveld!

Prosjekt mars endte med nedgang på 4 kilo og tilbakelagt 240 kilometer. Godt fornøyd med den innsatsen der.