Sommerkroppen bygges

Det er lenge siden jeg kom i mål med marsmålet mitt i aktiviteten, hittil i mars har jeg gått 181 kilometer. Jeg har ikke tenkt å endre målet om 10 mil i måneden selv om jeg har gått mer enn målet hver måned. Man skal ikke ha for høyt mål slik at det blir et slit å nå dem. Da er en nesten dømt til å misslykkes. Husk at kroppen ikke bare er utenpå, det er tankene også som må være klare for sommeren.

Du verden som tiden flyr når en er i godt selskap og en ting som blir nedprioritert i stor grad er sosiale medier. Plutselig blir hverdagen en helt annen enn jeg er vant til og dagene blir brukt til andre ting enn jeg tidligere har endt opp med. Jeg har delt av hverdagen min med hundene, men nå kjenner jeg at jeg har ikke lyst til å dele hele hverdagen min lenger. Min nye hverdag er blitt utrolig bra, mye bedre enn jeg noen sinne kunne forestilt meg. Mye bedre enn jeg tidligere har hatt det på alle måter. Det er ingenting som skurrer og jeg føler rett og slett at jeg har kommet hjem i ordets rette forstand. 

Jeg er ikke så ivrig fotograf lenger, jeg er mer aktiv ute enn jeg har vært. Det har blitt både måneskinnsturer og turer i solnedgang og stup mørke. Alle like bra, og jeg koser meg som jeg trolig aldri har gjort før. Fra sunn fornuft som sier at en skal verne seg mot å være sårbar og forholde seg selvstendig. Klare seg selv og ikke være avhengig av andre. Til å følge hjertet og magefølelsen, ta en sjanse og nyt det så lenge det varer. Jeg skal ikke bruke klisjeer som verdens beste og drømmemannen, men jeg må innrømme at det er veldig fristende. 

Min store uoppnåelige ungdomsdrøm ble plutselig veldig innen rekkevidde, fordi jeg turte å spørre. Fordi jeg manet meg opp til å ta kontakt og lufte en ide eller to. Alt er stort sett rosenrødt til å begynne med, og en svever på en rosa sky til hverdagen kommer sigende. Kunsten er vel å holde den tråe hverdagen borte fra livet. Være litt bevisst på å nyte og sette pris på ting. Det er ikke så veldig mange overraskelsene som skal til før det lyser opp små glimt i en grå masse.

I dag var jeg derimot litt sosial, det ble bytur på Hailey og Ronja. Noe må man finne på så i går kveld sendte jeg sms til Kjersti og lurte på om vi skulle gjenta turen i byen. Det var ei som var klar for det gitt. Chilli har blitt god og rund så hun fikk være hjemme med babymagen sin. Gant derimot satte stor pris på jente tur i byen. 7 kilometer ble dagens runde og vi fikk skravlet litt om alle verdens problemer.

Det var endel snø igjen i byen, men jammen ble ikke hundene ganske fulle av både grus og gjørme. Ikke alt som var like enkelt å få av, til tross for at Gant sklei seg nedover akebakken både forlengs og baklengs. Hailey for sin del beholdt det meste til hun kom hjem. Så nå ligger hun og Ronja til tørk ved ovnen sammen med joggeskoene mine.

Ha en knallgod søndag og finn deg nok energi til å kunne ta fatt på den kommende arbeidsuka.